BILDET OVER: Bransje og myndigheter signerte matsvinn-avtalen i dag: F.v. Anette Almås (NSL), Otto Gregussen (Norges Fiskarlag), Roy Angelvik (Nærings- og fiskeridepartementet) og Trond Davidsen (Sjømat Norge).

Vil bidra til redusert matsvinn

- Sjømat har lavt miljømessig fotavtrykk og er klimavennlig mat. Likevel kan miljøavtrykket bli enda lavere, blant annet ved å sørge for at maten som produseres utnyttes på beste måte. Denne forpliktelsen synliggjør vi ved å signere bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Det sa viseadministerende direktør Trond Davidsen på vegne av sjømatnæringen under dagens arrangement i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Regjeringen og den norske matbransjen er blitt enige om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. På dagens arrangement som markerte signering av avtalen var fem departementer og matbransjen representert.

Stort matsvinn

Anslag viser at en tredel av all mat som produseres i verden, blir ødelagt eller kastet. Hvis matsvinn var et land, ville det hatt verdens tredje største utslipp av klimagasser.

– ForMats kartleggingsrapport viser dessverre at fersk fisk er en varegruppe med betydelig matsvinn i dagligvarehandelen. Samarbeid mellom produsenter og dagligvarehandelen om blant annet emballasjeløsninger samt riktig bruk av holdbarhetsmerking kan være med på å redusere matsvinn. For en næring som eksporterer 95% av sin produksjon, og som dekker sjømatbehovet for mer enn 120 millioner mennesker på årsbasis verden over, er dette tiltak som også har stor verdi utenfor Norges grenser, sa Davidsen.

For sjømatnæringen har totalutnyttelse og mest mulig verdiskapning basert på alt tilgjengelig råstoff vært en overordnet målsetting i mer enn 20 år. Alt tilgjengelig råstoff inkluderer de delene av fisken som vanligvis ikke spises, som innvoller, hoder og ryggbein. Dette er gjerne også omtalt som restråstoff.

Sjømatnæringen tar grep

– Sjømatnæringen har veldig god oversikt over mengdene og utnyttelsen av restråstoff til konsum- eller fôrprodukter. Men vi mangler kunnskap om hvor mye som faller inn under definisjonen av matsvinn og hva som er hovedårsakene til matsvinn. Trolig faller kun en liten andel av restråstoff inn under definisjonen av matsvinn både på fangstleddet og i sjømatindustrien. Men det holder ikke å tro, her behøves det oversikt og et godt tallgrunnlag. Det blir en viktig oppgave for oss å klarlegge hva som faller inn under definisjonen «matsvinn» i fiskeslakterier, fiskemottak og foredlingsbedrifter – og kartlegge hvilke mengder dette utgjør. For å komme raskt i gang er det allerede utarbeidet et konkret prosjektforslag og arbeidet med å fremskaffe midler til dette er i gang, sa Davidsen.

Bred forpliktelse

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen undertegnet avtalen sammen med barne- og likestillingsminister Solveig Horne, statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal i Landbruks- og matdepartementet, statssekretær Roy Angelvik i Nærings- og fiskeridepartementet og statssekretær Frode Hestnes i Helse- og omsorgsdepartementet, HOD.

Fra matbransjen undertegnet Dagligvarehandelens Miljøforum, Dagligvareleverandørenes forening, NHO Hovedorganisasjonen, NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, NHO Service, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Sjømat Norge, Virke Hovedorganisasjonen.

For Sjømat Norge stilte Trond Davidsen og Gunn Knutsen. Davidsen holdt innlegg på vegne av egen organisasjon, samt Norges Fiskarlag og Norske Sjømatbedrifters Landsforening.