Illustrasjonsfoto merd. Foto: Norsk Fiskeoppdrett.

Vil løse sykdomsgåter hos oppdrettslaks

Veterinærinstituttet leder nå et treårig forskningsprosjekt der man håper å få mer kunnskap om når smitte av CMS (hjertesprekk) kommer inn i produksjonskjeden. - Det er relativt kort tid siden man fant at det var et virus som var årsak til CMS, og det er ennå mange ubesvarte spørsmål, sier forsker Camilla Fritsvold ved Veterinærinstituttet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Kardiomyopatisyndrom (CMS), også kalt hjertesprekk, er en alvorlig hjertelidelse som rammer oppdrettslaks i sjø. I det pågående forskningsprosjektet undersøker Veterinærinstituttet hvilke faktorer som spiller inn på om fisk med virus utvikler sykdom eller ikke, og hvor viruset kommer fra.

- Det er relativt kort tid siden man fant at det var et virus som forårsaker CMS, og det er ennå mange ubesvarte spørsmål. Utvikling av CMS-sykdom påvirkes vanligvis av mange tilleggsfaktorer, forteller Fritsvold.

Forskeren arbeider også med en Ph.D. der fokuset er mer på selve sykdommen og dens patogenese. Fritsvold deltar også i et FHF-prosjekt på samme tema og håper Ph.D.-oppgaven hennes kan bidra med tilleggsaspekter til prosjektets hovedmål.

 Hva kan oppdretter gjøre for å forebygge og unngå sykdom? 

- I praksis har man erfart at det vil begrense dødeligheten på grunn av CMS om man minimerer stresset for fisken. Minst mulig flytting, sortering og behandlinger. Også slaktetidspunkt kan framskyndes for å unngå tap hvis fisken er relativt stor når sykdommen påvises, sier hun.

Dette blant annet fordi all erfaring og forskning hittil peker mot at overlevende fisk med sykdommen ikke klarer å bli friske igjen, slik man kan se ved eksempelvis hjerte- og skjelettmuskelbetennelse(HSMB).

- CMS er en smittsom sykdom, som skyldes Piscint myocardittvirus, så vanlige forhåndsregler i med tanke på smittehygiene når man har fått påvist sykdom på en lokalitet vil jo også gjelde.

- Det er relativt kort tid siden man fant at det var et virus som forårsaker CMS, og det er ennå mange ubesvarte spørsmål, sier forsker Camilla Fritsvold til kyst.no. Foto: Veterinærinstituttet.

Jevne antall påvisninger på landsbasis

Sykdommen klassifiseres som alvorlig og ifølge instituttets fiskehelserapport for 2015, ble den påvist på 105 lokaliteter. Antallet lokaliteter med påvist CMS er omtrent det samme antallet som foregående år.

- Og det ser ikke ut til at vi har en nedgang. En lite ønsket trend de siste par årene er at vi ikke bare finner stor, slaktemoden fisk med CMS, men også kan finne patologiske forandringer og få dødelighet mye tidligere i produksjonssyklus, unntaksvis helt ned i fisk på rundt ett kilo. Hvorfor denne endringen har skjedd er det ikke noe svar på ennå, men det er veldig interessant, sier hun. 

- Hva gjør man annerledes disse siste årene i forhold til for f.eks. 10 år siden? Har reservoaret endret seg? Har fisken endret seg, fått endret sin mottagelighet eller sin motstandsevne mot viruset? undrer hun.

- Lite aktuelt å listeføre

Ifølge forskeren er forbindelsen mellom PMC-viruset og CMS sterk.

- Man finner alltid PMC-viruset i fisk som har eller dør av CMS, konstaterer hun.

Hvor store tap som relateres til sykdommen varierer fra lokalitet til lokalitet, og Fritsvold viser til at tapene avhenger av når klinisk sykdom viser seg med dødelighet.  En eventuell listeføring av sykdommen mener hun  likevel er lite aktuelt i dag.

- Å listeføre en virussykdom, med bekjempelse av den som hensikt, vil være litt meningsløst fordi bekjempelse er tilnærmet umulig så lenge man mangler vesentlig kunnskap om sykdommens patogenese og virusets smittedynamikk inkl. reservoarer. Det er foreløpig for mange ubesvarte spørsmål rundt CMS til at et slikt tiltak vil ha noen effekt utover dagens regelverk for smittsomme sykdommer, konkluderer hun.

Ved kardiomyopatisyndrom kan betennelsen gjøre hjerteveggen så tynn og skjør at hjertet sprekker. Blodet renner da ut i hulrommet rundthjertet, som vist på dette bildet. Foto: Marta Alarcón, Veterinærinstituttet.

- Kanskje er dette en problemstilling som vil bli mer aktuell i framtiden. En eventuell listeføring vil da også kunne gi myndighetene nyttig informasjon og statistikk om omfang og utbredelse: Dette kan bli vesentlig fremover, nå som det er flere aktører i tillegg til Veterinærinstituttet som tilbyr sykdomsdiagnostikk, legger forskeren til.

Oppsummering fra fiskehelserapporten

I (det formalinfikserte) materialet som ble undersøkt ved Veterinærinstituttet i 2015, har Møre og Romsdal desidert flest CMS-påvisninger (24), etterfulgt av Sør-Trøndelag (17), Finnmark (14) og Sogn og Fjordane (13). Troms (8) har den største økningen i 2015, med en økning på 6 tilfeller sammenlignet med året før, men antallet CMS-tilfeller har også økt i Finnmark, Hordaland og Sogn og Fjordane det siste året.

I Sør-Trøndelag sees en tydelig nedgang, men også i Rogaland (8), Nord-Trøndelag (0) og Nordland (6) er det registrert færre antall CMS-diagnoser når 2015 sammenlignes med 2014. Veterinærinstituttet påviste ingen tilfeller av CMS i Aust-Agder eller Nord- Trøndelag i 2015.

I følge instituttets spørreundersøkelse om sykdomsproblematikk anser respondentene CMS som et viktig sykdomsproblem på laks.

- Det kan se ut som stamfiskanleggene har noe mindre problemer relatert til CMS enn matfiskanleggene, selv om syndromet også gir dødelighet og problemer der. Ofte dreier det seg om sammensatte problemstillinger, der CMS opptrer samtidig eller i etterkant av en eller begge differensialdiagnosene HSMB og PD. Det kan derfor være vanskelig å definere hvilken andel av dødelighet og redusert produksjon som skyldes CMS alene, konkluderer instituttet.