Lakseelv. Foto: Eva B. Thorstad/NINA

VRL-rapport på tilstand i norske laksebestander

Hovedkonklusjonen viser at én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand (20 %) i perioden 2010-2014.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Tilstanden for 448 norske laksebestander er klassifisert i en ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL).

Konklusjonen er at av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand (20 %) i perioden 2010-2014. Videre summeres det at 35 % av bestandene var i moderat tilstand, 41 % i dårlig tilstand, og 4 % var under reetablering etter behandling mot Gyrodactylus salaris.

- Den største negative påvirkningen ut fra antall berørte bestander, uavhengig av størrelsen på effekten, var rømt oppdrettslaks, fulgt av lakselus, vannkraftregulering og arealinngrep. Ut fra størrelsen på effekten i form av redusert bestandsstørrelse, var det de samme fire påvirkningene som var de største, men da med lakselus med størst negativ effekt, fulgt av rømt oppdrettslaks, vannkraftregulering og arealinngrep, konkluderes det.

Påvirkning fra lakselus

For å beregne påvirkning fra lakselus tok forskerne utgangspunkt i en indeks for smittepress fra Veterinærinstituttets kjernetetthetsmodell for de 104 bestandene som allerede var vurdert etter kvalitetsnormen (se Anon. 2016ab).

- Utvandringsrute og tidspunkt for smoltutvandring har stor effekt på luseindeksen. For alle de nye bestandene tilordnet vi derfor indeksverdier basert på verdier i bestander med nærliggende utvandringsrute blant de første 104 bestandene vurdert etter kvalitetsnormen (Anon. 2016ab).

Nærliggende vassdrag påpekes har svært like luseindekser, og innen fjorder brukte de gjennomsnittet av nærmeste bestand innenfor og utenfor det aktuelle vassdraget, mens langs kysten brukte de nærmeste bestandene langs kystlinja.

Data fra drivtelling og overvåkning av rømt oppdrettslaks

Rømt oppdrettslaks påpekes ikke bare har effekt på bestandsstørrelse, men også negative genetiske endringer av bestandene.

- Rømt oppdrettslaks kan påvirke det høstbare overskuddet både gjennom innkrysning (introgresjon) som kan gi redusert fitness hos hybridene, og økologiske effekter, står det i rapporten.

Forskerne bak rapporten forklarer de brukte den såkalte årsprosenten fra overvåkingen av forekomst av rømt oppdrettslaks for perioden 2010- 2014 (Anon. 2017a).

- Rømtfiskovervåkningen dekker ikke alle vassdragene, og vi supplerte med innslaget av rømt oppdrettslaks fra drivtellinger (fra Uni Research Miljø, Skandinavisk naturovervåkning, Ferskvannsbiologen, Naturtjenester i Nord, NINA, Rådgivende Biologer AS og noen mindre aktører).

- Fordi innslaget i drivtellingene bare er basert på observasjoner og ikke skjellprøver, er det mulig at innslaget blir undervurdert i disse bestandene, mener de.

Både avstand til oppdrettsanlegg og vassdragets størrelse påpekes har betydning for innslaget av rømt oppdrettslaks, og de minste vassdragene tiltrekker seg færre oppdrettslaks (Fiske mfl. 2013).

Beregnet i system utviklet for ville laksebestander

Klassifiseringen forklares ble gjort basert på data fra perioden 2010-2014.

- Den ble gjort ut fra et system som er utviklet for å kunne vurdere alle laksebestander. Systemet samsvarer med kvalitetsnormen for villaks, men er forenklet slik at bestander som ikke kan vurderes etter kvalitetsnormen fordi det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap til å beregne størrelse på gytebestanden, oppnåelse av gytebestandsmålet eller høstbart overskudd likevel kan bli vurdert.

Systemet samsvarer også med vannforskriften og det nye klassifiseringssystemet til NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organisation), og selv om NASCO sitt system har en litt annen struktur, er bestandene klassifisert etter NASCO sitt system ved bruk av en overgangsnøkkel.

Det forenklede kategorisystemet er basert på å kombinere predikert høstingspotensial, ut fra påvirkningsfaktorer og tilstanden i nærliggende bestander vurdert etter kvalitetsnormen, med kunnskap eller antakelser om beskatningsnivå. Kjent kunnskap om bestandene, vurdering av fangststatistikk og innspill fra fylkesmennene og deres lokale kontakter ble brukt i klassifiseringen.

- I tillegg ble menneskeskapte påvirkninger klassifisert etter et lignende system som i kvalitetsnormens påvirkningsanalyse. I  rapporten presenteres dermed en samlet klassifisering av tilstanden og påvirkningsfaktorer for norske laksebestander for perioden 2010-2014, der vurderingen for 188 bestander er gjort etter kvalitetsnormen og for 260 bestander etter forenklet system.

Rapporten «Klassifisering av tilstand i norske laksebestander 2010-2014» er utgitt av NINA, og kan leses i sin helhet her.