I dette eldre sjøhuset bygget i 1918 finner man i underetasjen Biocleanfish sitt settefiskanlegg. Vannbehandling som lufting, filter og UV er i tredje etasjen.

Biocleanfish med første stamfisk i anlegget

Etter to år med bygging stod anlegget endelig klart i vår. Den første fisken ut av anlegget kan være klar allerede i august.

Publisert Sist oppdatert

Etter å ha etablert selskapet i 2014 og samlet finansiering, gikk Biocleanfish AS i gang med byggingen av anlegget sitt i 2021.

I år stod anlegget endelig klart til at første stamfisken kunne bli lagt inn.

- Vi har fått lagt inn vår første stamfisk med berggylte nå. Om alt går etter planen blir det salg av yngel til videre påvekst, den vil da være klar i august-september. Det planlegges også å kjøre et mindre og begrenset parti med berggylte helt frem til leveringsklar 35 grams lusebeiter til neste vår, sier daglig leder Thomas Alvseike til LandbasedAQ.

Daglig leder i Thomas Alvseike er spent på hvordan første produksjon vil gå.

Selskapet har to tillatelser på 80 tonn for henholdsvis settefisk av rognkjeks og berggylte, men Alvseike sier de antageligvis bare vil satse på berggylten.

- Vi har kun berggylte i anlegget nå og det blir nok det vi satser videre på. Lakseoppdretterne må vurdere hva som er den beste lusestrategien på lokalitetsnivå, både når det gjelder strømforhold i merd, men også generelt vannutskiftning og temperaturforhold. Jeg tror derfor berggylten er en suveren allrounder fremfor andre lusebeitere, og kanskje spesielt her i Sør-Norge med relativt høye sommertemperaturer og enkeltvis eksponerte og strømsterke lokaliteter, påpeker han.

- Kombinasjon med rognkjeks er nok det optimale om forholdene på lokaliteten tillater det, da artene har litt ulikt beitemønster og temperaturpreferanser. Artene kan da utfylle hverandre godt, men da om en har et ordentlig opplegg for å ta ut rognkjeksen før det blir for varmt. Hittil er utgangen på rensefisk i merd, i Sør-Norge, uakseptabelt høy. Det samme gjelder for øvrig også i noen tilfeller for laks. Stadige behandlinger, enten medikamentelle eller mekaniske, medfører en betydelig svakere og derav sykdomsutsatt fisk, lavere andel superior laks, lengre produksjonstid og totalt sett en høyere produksjonskostnad, sier han.

På innsiden av sjøhuset finner man nå det operative settefiskanlegget, med tillatelse til å produsere 80 tonn berggylte.
På innsiden av sjøhuset finner man nå det operative settefiskanlegget, med tillatelse til å produsere 80 tonn berggylte.
På innsiden av sjøhuset finner man nå det operative settefiskanlegget, med tillatelse til å produsere 80 tonn berggylte.
På innsiden av sjøhuset finner man nå det operative settefiskanlegget, med tillatelse til å produsere 80 tonn berggylte.
På innsiden av sjøhuset finner man nå det operative settefiskanlegget, med tillatelse til å produsere 80 tonn berggylte.

- Klarer vi en mer eller mindre behandlingsfri laks, får vi også en mer rasktvoksende, robust og betydelig mindre sykdomsutsatt og skadefri fisk. Med andre ord et styrket omdømme, og en bedre økonomisk og bærekraftig næring. Dette tror jeg vi kan få til med rett lokalitetstilpasset satsing på luseproblematikken opp mot laksens helse og velferd. Her har rensefisken en joker, og kanskje fremfor alt berggylten, mener Alvseike.

Anlegget ligger på land i Bjoa i Vindefjord kommune.

Alvseike sier at anlegget har gått bra til nå, men at det har vært en innkjøringsfase med justering av rette temperaturer og innstillinger for å få driften i gang. Nå gleder han seg til resultatene.

- Det er jo et lite beskjedent og relativt tradisjonelt gjennomstrømmingsanlegg vi har sammenlignet med mange andre, men jeg tenker det er fornuftig å satse litt i det små nå, og se hvordan det går med første produksjonen vår og ta det derfra. Produkssjon av berggylte er uansett en risikosport, men jeg tror timingen for satsing på nettopp berggylte ikke kunne vært bedre.

- Det er godt mulig vi også ender opp med et RAS-anlegg etterhvert, men nå må vi tenke enklest mulig for å ha full fokus og kontroll på alle andre variabler og biologiske utfordringer og muligheter knyttet til produksjon av berggylte, avslutter daglig leder.