Ny parasitt påvist hos regnbueørret og laks i oppdrett på Vestlandet

En ny parasitt hos regnbueørret og laks på Vestlandet er slektning til en gruppe med alvorlige parasitter på skjell og snegler (Perkinsus spp.). Det er usikkert om denne parasitten vil bli et problem i oppdrett av disse to oppdrettsartene. Så langt kjenner vi kun til to utbrudd på Vestlandet.

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Av Are Nylund, Egil Karlsbakk,
Cecilie Myklebust,
Kuninori Watanabe fra Insitutt for biologi,
Universitetet i Bergen
are.nylund@bio.uib.no
Forløperne til virveldyrene kan spores helt tilbake til precabrium, og de første fisk med kjever utviklet seg i Silur mer enn 400 millioner år tilbake. De første beinfiskene (teleostene) utviklet seg i overgangen fra Trias til Juras, ca. 210 mill. år tilbake. Parallelt med evolusjon av fisk foregikk utviklingen av de fleste andre hovedgrupper med organismer, og mer enn 50 % av alle levende arter i dag er parasitter på andre organismer. Når en ny parasitt dukker opp i fiskeoppdrett er det derfor aldri snakk om en ny organisme. Sannsynligvis knyttes fisken og parasitten sammen av flere millioner år med evolusjon før vi oppdager den i oppdrettssammenheng. Det at fisk (verter for parasitter) holdes i tette monokulturer øker muligheten for spredning av parasitter og dermed sjansene for å oppdage nye parasitter.
Et annet problem knyttet til menneskenes forsøk på å øke avkastningen fra naturen er flytting av de organismer vi ønsker å kultivere. Slik flytting kan ha en rekke negative effekter. Flytting av regnbueørret fra NordAmerika til Europa kan ha flyttet en rekke parasitter samme vei. Regnbueørret kunne, i verste fall, også ha konkurrert ut europeisk laksefisk. Det siste har imidlertid ikke skjedd og det kan se ut som om regnbueørret har problemer med å etablere seg i, for eksempel, Norge. Hva kan forklaringen på dette være? En mulig forklaring er at parasitter, som er naturlig forekommende hos laks og ørret (Salmo trutta) i Norge, og som har utviklet seg sammens med disse artene, gir naturlige fortrinn i konkurransen med regnbueørret. Årsaken til at yngel fra regnbueørret ikke vokser opp i norske elver kan være at disse drepes av parasitter som ikke er dødelige for laks og ørret.
Rosett agens
I 2005 var det et stort oppslag i Nature om flytting av parasitten «rosett agens», Sphaerothecum destruens, fra Asia til Europa i forbindelse med flytting av karpefisk. Parasitten tilhører i klassen Mesomycetozoea, Dermocystida, og er en fjern slekning av parasitten Ichthyophonus hoferi som er kjent for å gi dødelighet hos laks, regnbueørret og sild. Rosett agens gir også dødelighet hos laksefisk i Nord-Amerika, mens den nå også gir dødelighet hos karpefisk i Europa. Parasitten synes ikke å være vertsspesifikk, men spres fra fisk til fisk via zoosporer med flageller. Dette er et typisk eksempel på at flytting av fisk samtidig kan flytte sykdomsorganismer. Det fleste leserne er vel godt kjent med dette problemet, og introduksjon av Gyrodactylus salaris fra Sverige til Norge er vel blant de mest kjente eksempler. Det en imidlertid må huske er at landegrenser sjelden utgjør naturlige grenser for utbredelse av sykdomsorganismer. For eksempel, i forbindelse med spredning av pankreassyke (salmonide alfavirus) kan flytting av laksesmolt fra Vestlandet til Nord-Norge være langt mer alvorlig enn flytting av samme smolt til Skottland. Slik flytting av smolt kan føre til at pankreassyke også etablerer seg i NordNorge.
Syk regnbueørret
Høsten 2002 ble det registrert økt dødelighet i et oppdrettsanlegg for regnbueørret i Sogn og Fjordane, og i oktober var den akkumulerte dødelighet 2 %. Fisken var satt ut i anlegget i oktober 2001 og vokste godt helt frem til i september 2002 (ca. 2 kg). På dette tidspunktet var sjøtemperaturen 15 ºC, men den falt til 9,5 ºC i slutten av oktober. Fisken ble slaktet i desember og en betydelig del måtte kastes på grunn av dårlig kvalitet. Veterinærtjenesten klarte ikke å påvise virus eller bakterier i den syke fisken.
Nærmere undersøkelse av fisken viste hvite granulomer og blødninger på innvollene. Ascites væske kunne også være tilstede i bukhulen. Hjertet, og spesielt ventrikkelen, kunne være helt eller delvis dekket og penetrert av hvite granulomer (Figur 1). I ekstreme tilfeller var hjertet dekket av ett hvitt lag. Den røde kroppsmuskulaturen var også ofte sterkt påvirket med granulomatøse områder og med hvite linjer mellom muskelfibrene. Leveren var ofte skjoldet med bleke gulaktige områder, hvor det i sentrene av disse kunne være granulomer eller blødninger. Et annet tegn ved sykdommen var forstørret nyre med et høyt antall hvite granulomer. Tarm, gonader, milt og hvit muskulatur var i mindre grad påvirket.
Preparater av ferske og fikserte vev/organer viste store mengder parasittiske organismer (Figur 2). Disse var tynnveggede vakuoliserte plasmodier med mange cellekjerner og variable i størrelse (13-60 µm). Disse parasittene var særlig assosiert med de hvite granulomene. Transmisjons-elektronmikroskopiske undersøkelser (TEM) viste at parasitten var uten en detekterbar vegg. Plasmamembranen var kun dekket med et tynnt amorft lag. Cellekjernene hadde distinkte nukleolus.
Denne parasitten har aldri før vært observert, men den hadde noen karaktertrekk, ultrastruktur og vevsfordeling, til felles med rosett agens og Ichthyophonus hoferi. Til forskjell fra I. hoferi mangler denne nye parasitten en distinkt cellevegg. På et tidspunkt var det en viss frykt for at rosett agens var introdusert til Norge. Genetiske analyser viste imidlertid at så ikke var tilfelle. Denne nye parasitten er beslektet med en gruppe protozoe parasitter, Perkinsus spp., beskrevet fra skjell i Nord-Atlanteren.

Slektskap

Basert på rDNA gen (18S) er det klart at den nye regnbueørret-parasitten tilhører gruppen Alveolata som består av fyla Dinophysea (dinoflagellater), Apicomplexa, Ciliophora og Perkinsozoa (Figur 3). En rekke kjente fiskeparasitter er kjent fra disse gruppene, men fiskeparasitter har så langt ikke vært påvist i gruppen Perkinsozoa. Slekten Perkinsus, fylum Perkinsozoa, inneholder en rekke alvorlige parsitter hos skjell og snegler. Gruppen inneholder seks beskrevne arter; P. marinus (østkysten av Nord-Amerika), P. olseni (P. atlanticus) (Australia, men flyttet til Europa i forbindelse med flytting av skjell), P. qugwadi (Japan), P. chesapeaki (Nord Amerika), P. andrewsi (Nord-Amerika), og P. mediterranus (Spania) Det er klart at regnbueørret-parasitten utgjør en ny gruppe innenfor Alveolata i fylum Perkinsozoa. Vi har i denne sammenheng foreløpig valgt å gi den navnet «Regnbueørret Perkinsean Parasitt X, RPP-X».
Sluttkommentar
Det er selvfølgelig ingen grunn til å male fanden på veggen, men det er all grunn, med utgangspunkt i tidligere erfaringer, til å se næremere på denne parasitten hos regnbueørret. I 2002 dukket en ny parasitt opp i norsk lakseoppdrett i Nord-Norge, Parvicapsula pseudobranchicola. Det er ukjent hvor den kommer fra, om den alltid har vært tilstede i disse hardest rammede områdene, eller om den er introdusert til Norge. Faktum er at den fortsatt er et problem for lakseoppdrett i enkelte områder. Tiden vil vise om RPP-X vil bli et problem for oppdrett av laksefisk i Norge, og mens vi venter bør tiden benyttes best mulig til å skaffe kunnskap som kan danne grunnlag for fremtidig forebygging og behandling. Vi vil derfor be om at alle som observerer hvite granulomer i hjertet og blødninger i muskulatur hos laksefisk i oppdrett, tar kontakt og eventuelt sender materiale (Kontakt: Are Nylund, tlf. 55 58 44 44, eller are.nylund@bio.uib.no).
 

nylund1a
nylund1b
Nylund2a
Nylund2b
nylund3

Figur 3. Slekskapstre for Alveolata som viser tilhørigheten til den nye parasitten fra regnbueørret. I dette treet er «rosett agens» (Ichthyosporea) benyttet som utgruppe.