- Oppdrett i lukkede merder er helt avhengig av oksygentilsetning
Lukkede merder gir mulighet for å styre vannmiljøet og sikre optimale forhold for fiskens helse og vekst. Siden oksygen er den største innsatsfaktoren ved siden av fôr, er effektive løsninger for tilsetting av oksygen en avgjørende faktor for lønnsom drift.
Denne artikkelen er eldre enn to år.
I en artikkelserie i Norsk Fiskeoppdrett som starter i nr 5 2020, går forskningsleder i Oxyvision og BioMarine, Asbjørn Bergheim, inn i temaet oksygen i oppdrettsmerder.
I den første artikkelen skriver han litt om lukkede merder og oksygenbehov.
- Oppdrett av laks i lukkede merder har en rekke fordeler sammenlignet med tradisjonelt oppdrett i åpne merder, som eliminerte eller sterkt reduserte luseproblemer, økt sikkerhet mot rømming av fisk og effektiv oppsamling og utnyttelse av partikulært avfall. Lukkede systemer betyr imidlertid større investeringer, noe som kan kompenseres med mer effektiv utnyttelse av merdvolumet; først og fremst ved å holde høgre fisketetthet enn i åpne merder, sier Bergheim.
Han påpeker at for opprettholdelse av høy produksjon og god fiskevelferd, må i praksis all oksygen som fisken forbuker i lukkede merder tilsettes.
- I alle slike anlegg som vi kjenner til, skjer oksygendoseringen v.h.a. diffusornettverk plassert i merdene. Oppumpet dypvann holder normalt høyt oksygennivå, gjerne 80 – 100 % av metning, og for utnyttelse av fiskens vekstpotensial bør ikke oksygennivået i merdene falle under 60 – 70 % av metning, i alle fall ikke over lengre tid ved temperaturer over 12 – 14 ˚C sommer og høst, sier han.
Lavt vannforbruk
Kravet om relativt høy fisketetthet i merdene gjør at den tilførte vannmengden i forhold til fiskebiomassen må holdes forholdsvis lavt.
- Et vanlig vannforbruk i lukkete merder med normalt høy tetthet av post-smolt og større fisk ligger omkring 0,2 – 0, 4 l/kg/min. Ved vanlig temperatur i området 6 – 10 ˚C forbruker da fisken mellom 5 og 10 mg oksygen pr. l. Det som i realiteten avgjør produksjonsnivået i lukkete merder er opphoping av karbondioksid (CO2) i vannet. For å unngå CO2-nivåer over 10 mg/l, kan ikke vanntilførselen være for lav – en anbefalt nedre grense ligger omkring 0,2 l/kg/min, forteller Bergheim.
Han viser til at erfaring tilsier at oksygenforbruket er omkring 300 – 400 g pr. kg produsert fisk.
- Forutsatt effektiv styring av oksygendoseringen gjennom produksjonen og høy utnyttelsesgrad av tilført oksygen, er da veiledende behov for ekstra tilførsel ved anlegget i underkant av 0,5 kg oksygen pr. kg fiskeproduksjon.
Han gir et eksempel der oksygenbehovet i en lukket merd på 5000 m3,og med tetthet 40 kg/m3 – dvs. 200 tonn fisk – omkring 500 kg pr. døgn ved høy vanntemperatur sommer – høst.
- Med et slikt oksygenbehov er det klart at effektiviteten til diffusorsystemet er en viktig faktor for lønnsomheten i lukkede merder. Dette forutsetter både høg effektivitet til selve diffusorene, optimal tilsettingstrategi og nøyaktig måling av oksygennivået i vannet.
Les mer om oksygenbehov i lukkede merder i Norsk Fiskeoppdretr nr 5, som snart er på vei til abonnentene.
