Risikofaktorer assosiert med proliferativ gjellebetennelse

I et brukerstyrt NFR-prosjekt er det gjennomført to epidemiologiske studier med formål å identifisere risikofaktorer for utbrudd av proliferativ gjellebetennelse (PGI). Registreringer av forskjellige miljø- og produksjonsvariabler innsamlet fra settefisk og matfiskanlegg med utsett av laksesmolt fra høst 2002 til og med vår 2004 har resultert i indikasjoner på risikofaktorer for å få utbrudd av PGI i sjø.

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Av Randi Nygaard Grøntvedt, Siri Øvretveit og
Olav Breck fra Marine Harvest Norway, og
Edgar Brun fra Veterinærinstituttet
randi.groentvedt@marineharvest.com
Proliferativ gjellebetennelse (PGI), også kalt epitheliocystis, er en gjellelidelse som i Norge rammer oppdrett av atlantisk laks. Sykdommen blir diagnostisert ved histologi av gjellene og karakteristiske funn er cyster/inklusjoner i epitelet, proliferasjon og sammenvoksning av gjellevevet. Laksen får respiratoriske problemer og vil i ytterste konsekvens dø. Overlevende fisk får ofte appetittsvikt og avmagres. Sykdommen ble først beskrevet på begynnelsen av 90-tallet (Kvellestad 1990) og en kartlegging av utbredelse i årene 1998/1999 og 2002/2003 viser at sykdommen har økt i både utbredelse og dødelighet (Nygaard 2004). Det er ikke kjent hva sykdommen skyldes, men både virus (salmon paramyxovirus) og bakterie Candidatus Piscichlamydia salmonis) er beskrevet i sammenheng med PGI hos atlantisk laks (Nylund 1998, Kvellestad 2003, Fridell 2004 og Draghi 2004). Ingen behandling er kjent.
Beskrivelse av prosjektet
Hensikten med dette brukerstyrte prosjektet var å undersøke om det blant miljø- og produksjonsvariabler fra settefisk og matfiskanlegg var mulig å finne eventuelle risikofaktorer for utbrudd av PGI i sjø. Den første epidemiologiske undersøkelsen ble utført på informasjon samlet inn fra Marine Harvest, Pan Fish og Seafarm Invest sine matfiskanlegg med utsett høst 2002 og vår 2003 (del 1). Den neste undersøkelsen ble utført på registreringer fra Marine Harvest, Aurora Salmon og Grieg Seafood sine utsett høst 2003 og vår 2004 (del 2). Informasjon fra settefiskanleggene som leverte fisk til matfiskanleggene ble inkludert i begge analysene. I tillegg ble det systematisk samlet inn prøver fra alle Marine Harvest sine vårutsett 2004 for å bidra til videre forskning etter kausalt agens. Disse prøvene inngår nå i et 3-årig NFR prosjekt på Veterinærinstituttet i Oslo der hovedmålet er å identifisere etiologi.
Metoder
Spørreskjema ble sendt ut til alle lokalitetene som er inkludert i prosjektet. Informasjonen som ble etterspurt på matfiskanleggene var faktorer som omhandlet lokalitet, produksjon, sykdom, fôr og transport. Informasjon som var ønsket fra settefiskanlegg var bruk av sjøvann, sykdom, vaksine, informasjon om rogn og stamme og vannkvalitet (vannkjemi, vannforbruk og behandling). Del 1 og del 2 ble analysert hver for seg med separat fokus på matfisk og settefiskanlegg. Først ble alle faktorene analysert ved univariate metoder der hver enkelt faktor ble undersøkt opp mot en eventuell sammenheng med utbrudd av PGI i sjø. Deretter ble alle faktorene med en viss assosiasjon til PGI satt sammen og analysert ved multivariate metoder. En logistisk modell med beregning av odds ratio (OR) ble brukt for å vise hvilke faktorer som kunne settes i sammenheng med en beskyttelse eller en risiko for å få utbrudd av PGI i sjø.
Resultater
Matfiskanlegg
Tabell 1 viser en fylkesvis oversikt av matfiskanleggene som er inkludert i prosjektet og om de har hatt utbrudd av PGI.
Av alle de 36 lokalitetene som var inkludert i del 1 var det 12 anlegg med utbrudd av PGI. Alle disse 12 lokalitetene var stålanlegg. Disse stålanleggene satte ut noe mer fisk enn ringanlegg. PGI positive lokaliteter kom derfor ut med signifikant mer smolt enn PGI negative lokaliteter (p=0,008). Andre faktorer som i univariat analyse viste en viss assosiasjon med utbrudd av PGI i sjø var bruk av leppefisk, helsefôr, lokalitetsplassering og notspyling. Det var en antydning til at flere PGI positive anlegg brukte leppefisk og var lokalisert i en fjord, samtidig som det kunne se ut til at flere PGI negative anlegg brukte helsefôr, lå i åpen sjø og spylte nøtene. Flere av disse variablene mistet imidlertid sin betydning når de ble satt sammen i en felles modell, og bare utsettstørrelse (antall smolt) og notspyling kunne til slutt i del 1 assosieres signifikant med økt risiko for utbrudd av PGI i sjø.
Ved utbrudd av PGI i anleggene er det observert at merder plassert nærmest lekter får høyest dødelighet. Det ble derfor undersøkt om lokalisering av merdene i anlegg med utbrudd av PGI kunne settes i sammenheng med dødelighet. Merdene i PGI positive anlegg fra både del 1 og del 2 ble rangert utifra dødelighet og gitt score ut fra plassering i forhold til lekter og dominerende strømretning (lo eller le). Statistisk analyse av disse data viser at det er sammenheng mellom høyere dødelighet og plassering av merder nær lekter og med antatt dårligste gjennomstrømning (le) (p<0,05).
Del 2 inkluderer 23 matfiskanlegg med utsett av smolt høst 2003 og vår 2004. Sytten av disse anleggene fikk utbrudd av proliferativ gjellebetennelse. Statistisk analyse av registreringene fra matfiskanleggene ga ingen klare indikasjoner på risikofaktorer. Dette kan forklares ved at man i 2004 hadde et betydeligere økt fokus på sykdommen proliferativ gjellebetennelse slik at flere anlegg fikk diagnosen PGI som resultat av økt prøvetaking og mange av dem skilte seg lite fra anlegg uten PGI med hensyn på dødelighet. Siden klinisk PGI ble brukt som responsvariabel i våre analyser og det oppsto usikkerhet med klart definerte positive anlegg, kan det være med å forklare vanskeligheten med å indentifisere risikofaktorer i del 2 av studiet.
Settefiskanlegg
Tabell 2 viser oversikt over antall settefiskanlegg med smoltleveranse til et eller flere av matfiskanleggene inkludert i prosjektet og om fisken fikk utbrudd eller ikke av PGI etter at den ble satt ut i sjø.
Antall settefiskanlegg
Informasjon fra disse settefiskanleggene ble analysert for risikofaktorer på tilsvarende måte som for matfiskanleggene. I del 1 ble oksygenverdier over 80 % eller lavere enn 60 % de siste tre ukene før sjøsetting assosiert med økt risiko for PGI utbrudd i sjø mens tilsetning av sjøvann ga beskyttelse. Oksygen variabelen hadde noe usikkerhet i seg og det ble ikke påvist samme assosiasjon i del 2. Samtlige settefiskanlegg som var knyttet til PGI utbrudd i del 2 hadde opppgitt pH pH<6 i driftsvann. Lav pH (pH<6) i råvann ga utslag som risikofaktor i del 2. Sjøvannstilsetning virket beskyttende mot PGI i begge delstudiene.
Konklusjon
Systematisering og analyse av data fra oppdrettsvirksomhet i både settefisk og matfiskanlegg har resultert i indikasjoner på risikofaktorer for å få utbrudd av proliferativ gjellebetennelse i sjø. Faktorene notspyling, antall fisk utsatt og plassering av merdene i forhold til lekter og strøm indikerer at det er viktig med et økt fokus på optimale forhold som gir god oksygentilførsel. En ren not godt plassert i strømretningen vil redusere risikoen for høy dødelighet ved et utbrudd av PGI i anlegget. Samtidig er det viktig at fisken har gode forhold på settefiskanleggene før den settes ut i sjø. Det er interessant å merke at faktorer som ugunstige oksygennivåer og lave pH-verdier kan virke negativt i forhold til ubruddsrisiko mens sjøvann som kan tenkes å stabilisere vannkvaliteten, reduserer denne risikoen. I del 2 fant vi at den beskyttende effekten av sjøvann i første rekke var knyttet til ettåringer, mens det for nullåringer var en mer nøytral effekt. Ettersom PGI utbrudd hos ettåringer kommer på høsten samme år og for nullåringer på høsten året etter, kan det være naturlig å tenke at ugunstige påvirkninger fra settefiskfasen i første rekke sees hos ettåringer. Undersøkelsen konsentrerte seg om utbrudd av klinisk sykdom. Ettersom det fortsatt er uklart hvilke smittestoff som er involvert i sykdommen, har studiet ikke hatt mulighet til å inkludere hvor eller når fisken eventuelt blir infisert.
Referanser
Draghi, A., Popov. VL., Kahl, MM., Stanton, JB., Brown, CC. Tsongalis, GJ., West, AB., Frasca, S. Jr. (2004). Characterization of «Candidatus Piscichlamydia salmonis» (order Chlamydiales), a chlamydia-like bacterium associated with epitheliocystis in farmed atlantic salmon (Salmo salar). Journal Of Clinical Microbiology 42: 5286-5297.
Fridell, F., Devold, M., Nylund, A. (2004). Phylogenetic position of a paramyxovirus from Atlantic salmon (Salmo salar). Diseases of Aquatic Organisms 59:11-15.
Kvellestad, A. (1990). Chlamydialiknande mikroorganismar hjå norsk laks. Forskingsprogrammet «Frisk Fisk», Årsmøteseminar
Kvellestad, A., Dannevig, BH., Falk K. (2003). Isolation and partial characterization of a novel paramyxovirus from the gills of diseased seawater-reared Atlantic salmon (Salmo salar L.). Journal of General Virology 84:2179-2189.
Nygaard, SMR. (2004). Kartlegging av epitheliocystis i sjø. Norsk Fiskeoppdrett 11:46-48.
Nylund, A., Kvenseth, AM. Isdal E. (1998). A morphological study of the epithelicystis agent in farmed Atlantic salmon. J Aquat Anim Health 10:43-55.
 

Oversikt over antall settefiskanlegg og status PGI i sjø.

PGIbilde1
PGIbilde2