Vibecke Bondø delte sine tanker om hva den landbaserte næringen vil trenge av innsats og rammebetingelser i årene som kommer under Tekset 2023.

Settefiskproduksjon i et tiårsperspektiv:
- Vi trenger flere og større smolt

Og flere smolt krever mer rogn. Investor, tidligere styreleder (nå styremedlem) i NTS og tidligere leder av Salmonor, Vibecke Bondø sparket bl.a. litt til sittende statsråd da hun under åpningen av Tekset skulle synse om hva havbruksnæringen og ikke minst settefisknæringen vil både trenge og bli i det kommende tiåret.

Publisert Sist oppdatert

Selv om Bondøs mantra var flere smolt, la hun la frem tall som viste at veksten i produsert antall smolt år for år, har gått ned fra 9 % i snitt vekst per år for perioden 1992 til 2002, via 7 % i perioden 2002-2012, til 4 % flere per år i perioden 2012 til 2022.

Samtidig hadde individvekten på smolten gradvis gått opp, og nå er over 20 % av smolten mer enn 250 gram ved utsett.

Men samtidig med økt smoltvekt har slaktevekten gått ned.

- Vi ser at det er et sterkt sammenfall mellom redusert gjennomsnittlig slaktevekt med at man innførte de mekaniske avlusningsmetodene rundt 2014/15. Men det skal også sies at trenden har snudd litt igjen i det siste og siden 2018 har slaktevekten økt et par hundre gram.

En viktig driver her er mer storsmolt.

Men også andre forhold vokser.

- Vi ser også at det er en økt vekt på svinn-fisken. Og tall fra Havforskningen i forrige uke forteller om fortsatt høy dødelighet. De siste generasjonene har hatt i snitt ca. 15 % dødelighet, der områdene til og med PO6 ligger godt over snittet, mens man fra PO7 og nordover ligger under snittet.

Bondø påpekte at dette harmonerer med at det er fritt for PD fra PO7 av.

- Dødelighetsbildet er likevel komplekst og den totale belastningen er alt for høy. Når næringen opplever 5,5-7 milliarder i tap som følge av dødelighet så er ikke dette bærekraftig. Så noe må gjøres. Hvor skal vi så, og hvor fort?, spurte hun retorisk.

Smolt blir dyrere og viktigere

Og at ting kan skje fort eksemplifiserte hun med både tillatelsesstoppen og grunnrentebomben.

- Fordi settefisk holdes utenfor grunnrentebeskatning vil prising av smolt bli viktig. Vi vil se en vridning til en mer realistisk verdiskapning, som igjen vil bety dyrere smolt. Det vil også bli mer oppdrett på land og i utlandet, og selskapsstrukturen vil bli påvirket.

- Den endelige innretningen på skaten vil ha mye å si for hvordan det vil se ut videre. Resultatet så langt er at er at der vi hadde postmoltprosjekter under planlegging som kunne produsere 119 millioner smolt, så er investeringsbeslutningen for 59 % av dette lagt på is. I tillegg er det under søknad prosjekter som til samme kan produsere 86-103 millioner postsmolt, men en høy andel av disse er også utsatt, sa hun.

Mindre produksjon i 2030 enn man trodde før

- Mange trodde i utgangspunktet på at vi skulle eksportere 2,5 millioner tonn laks i 2030, men etterpå har for eksempel Kontali tatt dette ned med 30 %. De spår også at det i 2030 vil bli produsert 456 millioner smolt, som kun er en økning på 60 millioner fra i dag. gram.

Vekst i settefisk vil primært skje i vekt

Veksten i settefisk tror Bondø primært vil skje gjennom større fisk, heller enn i antall.

- Så er det jo også sånn at om vi får opp overlevelsen på fisken i sjø til 95 %, så tilsvarer det 50 millioner individer i økt kapasitet.

Hvordan vi så næringen se ut om ti år?

- Jeg tror at veksten i Norge vil være begrenset av biologi og lus. Men samtidig vil næringen være støttet av nye teknologier som landbasert og offshore. Vi er i en tid da det er knapphet på sjøareal, og det vil drive deler av næringen på land.

Hun mener like fullt at konvensjonelt sjøbasert oppdrett vil være hovedmotor, der settefisk og postsmolt vi effektivisere den sjøbaserte næringen.

- Vi vil få økt omløpshastighet på lokalitetene, og vi vil få økt veksthastighet. Om 10 år produserer vi kanskje en postsmolt opp mot 1 til 1,5 kg. Fisken vil da kunne stå i en åpen merd i 6-8 måneder uten lusehåndtering. Det tilsvarer fort en vekst på 30 % på eksisterende tillatelser bare ved å øke vekst på fisken som settes ut. Den postsmolten kan komme fra land, men også lukket anlegg i sjø, sier hun.

Hun trakk samtidig fram at matfisk på land krever mye energi, flatt terreng, og store områder, nær sjøen.

- I dag er det så dyrt å drive i sjøen på grunn av lus, men med økt postsmolt så tror jeg at dette vil løse seg og at da vil produksjonen stort sett være i sjø, der fisken tross alt hører hjemme. Men jeg tror det vil være landbasert nisjeproduksjon, og det kan være områder som egner seg spesielt for dette. I tillegg vil vi kunne se kombinasjonsanlegg som kjører noe postsmolt og resten matfisk.

Hun hevdet også at hos matfisk i RAS ser man en tendens til en del sår, spesielt på stor fisk.

- Da er det nærliggende å tro at inntil vi vet mer, så er det sannsynlig at matfisk på land vil være i gjennomstrømming på fisk over ett kilo, mente hun.

Mer rogn

Bondø mener spesialtilpasset rogn er viktig.

- Et godt avlsarbeid og god tilgang til rogn er en forutsetning for norsk havbruksnæring. Da er det er urovekkende at havbruksnasjonen Norge må importere rogn fra utlandet. Og det er urovekkende at vi har en minister som tar tak i det først neste år, sa hun.

Innleder før Bondø var statssekretær for fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran; Kristina Sigurdsdottir Hansen. Hun kom inn på dette spørsmålet og sa de i departementet ikke deler den bekymringen.

- Det er utdelt 30 stamfiskkonsesjoner, og det skal være mer enn nok, sa Hansen da.

"Smart fish farming"

Det gjøres etter Bondøs mening et enormt arbeid på digitalisering som hun mener vil snu opp ned på hvordan man tar beslutninger.

- Og det vil skje raskt. Ved hjelp av sensorikk og kunstig intelligens vil vi forstå handlingsmønsteret til fisken mye bedre. Vi vil vite størrelse vekt, kondisjonsfaktor, og ha bedre kontinuerlig kontroll på fiskehelse og gjellestatus uten at vi tar opp fisken.

Biosikkerhet og konstruksjon

- Oppdrett trenger god og forutsigbar biosikkerhet. Alle anlegg må jobbe for å sikre et reelt smitteskille mellom fiskegruppene. Vi trenger å få opp en enhetlig praksis og man må sikre at man kan få brakklagt biofilteret helt.

Reduserte byggekostnader

- For å bli konkurransedyktig må byggekostnadene på landbaserte anlegg reduseres gjennom innovative design og mer prefabrikasjon. Det vil øke byggehastigheten og redusere investeringene per kilo produsert laks. Og husk at også den landbaserte næringen har et ansvar for å prioritere bruk av bærekraftige byggemateriell, sa hun.

Fôrutvikling

Fôret i landbasert må ifølge Bondø spesialutvikles til landbasert produksjon der både ernæring og god vannkvalitet sikres.

- Det handler om fysisk kvalitet både før og etter det har vært i fisken. Her jobber jo fôrselskapene kontinuerlig. Vi må også prioriterer nye ingredienser som ivaretar omega-3 mengden i fisken, sa hun.

Kunnskap erfaring

Folk og kompetanse innen RAS er kritisk, og teknologiutviklingen går svært raskt.

- Utdanningsinstitusjonene må prioritere å utdanne morgendagens landbaserte ansatte. Denne næringen er høyavansert prosessindustri og prosesstyring , og vi ser i dag at de ansatte i oppdrettsanlegget ender med å være mer kompetent på bruken og optimaliseringen av teknologen, enn leverandøren. Jeg tror det ligget et potensial i tettere og mer forpliktende samspill, der prosessleverandør og oppdretter jobber sammen fra tidlig prosjektering og inn i den første produksjonen.

Energi og areal

Energi og areal er to knapphetsfaktorer for næringen i dag og i overskuelig fremtid.

- Vi er helt avhengig av å sikre den energien industrien trenger. Vi kan lese at 31 bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark har fått nei fra Statnett fordi det ikke finnes nok strøm. Noen av dem har fått trussel om frakobling, mens andre må kjøre med begrenset kapasitet. Derfor må det jobbes med alternative energikilder.

Areal er det også knapphet på, ikke bare i sjøen men også på land.

- Derfor må vi ha en helhetlig tenking rundt dette. Vi må tørre å stille spørsmålet om man skal prioritere områdene til matfisk eller smolt og postsmolt. For det kan synes som om det er mangel på smolt for det settes ut smolt med dårlig kvalitet, som gir høy dødelighet i den første en til en og en halv måned i sjø, sa hun.

- Jeg tror imidlertid vi kommer til å lykkes med å løse disse problemstillingene jeg har listet. Men det vil kreve et tett samarbeid mellom næring, forvalting og forskingsinstitusjonene, avsluttet Bondø.