- Trafikklys-systemet er juridisk vanskelig å gjennomføre

Under advokatfirmaet Steenstrup og Stordranges arrangement «Oppdatert 2016» i Bergen torsdag, holdt advokat og partner Halfdan Mellbye, foredrag om forslaget til reformer av oppdrettsforvaltningen med produksjonsområder og trafikklys. Foredraget dreide seg i grove trekk om de utfordringer Nærings- og Fiskeridepartementet får når de skal gå gjennom høringssvar og utforme et regelverk, nå eller i fremtiden slik mange i næringen har bedt om.

Juridisk dokumentasjon av miljømessig bærekraft er en umulighet

I utgangspunktet synes han det å ha et system som regulerer veksten på grunnlag av miljøet kan  være bra.

- Ut fra en politisk synsvinkel er trafikklyssystemet et drømmesystem, man får vokse om man klarer å ta hensyn til miljø og må ta ned prouksjonen om man ikke klarer det, sier han.

Om man ser det fra en juridisk synsvinkel blir det med ett mer komplisert. Juridisk sett mener han utfordringen med systemet er å finne lovhjemmel for å kunne redusere produksjonsrettighetene. Det å øke produksjonen krever ifølge Melbye ikke noen klar lovhjemmel. En lovlig reduksjon må imidlertid i dette tilfellet begrunnes som miljømessig nødvendig.

- Det har regjeringen fastslått i Stortingsmeldingen om det nye systemet, og de har fastslått at dette er et krav som følger av Grunnloven. Regjeringen har lagt en del føringer som er vanskelige: å juridisk dokumentere miljømessig bærekraft går ikke an, sier Mellbye.

Økologisk bæreevne

Han mener det ligger en utfordring i at et produksjonsområdet blir fremstilt som en økologisk enhet som har en gitt bæreevne.

-  Driver man miljøregulering har man stor usikkerhet og også stor fleksibilitet, da miljøet endrer seg. Et annet problem er en inndeling som kan bli for stor og at reglene om biomassetak innføres i det nye systemet. Det blir veldig dumt om man innfører et biomassetak som kunne vært langt høyere.

- Regjeringen snubler

Han viser til at det er flere logiske brister i trafikklyssystemet, og å se produksjonsområdene som et økologisk system, er den største.

- Det er lett å redusere MTB på en lokalitet med for mye lus, men at et selskap skal redusere MTB på alle sine fem lokaliteter grunnet lus på én, det blir verre å akseptere.

Fargekodingen på trafikklysene oppleves også som vanskelig.

- Regjeringen snubler da reguleringene er vanskelig å gjennomføre. De oppdretterne som får gult lys kan muligens påklage med begrunnelse i forskjellsbehandling, og miljøbevegelsen påklage med bakgrunn i miljø.

Reduksjon av produksjonskapasitet er også problematisk juridisk sett.

- Hvorfor må oppdretteren i rødt område redusere når han har lavere enn 0,2  på flere lusetellinger, mens en annen som er i et grønt område med 0,3 får lov å vokse mer ? spør Mellbye retorisk.

- Her kommer forskjellsbehandlingen inn. Om dette tas til retten oppdretter må da myndighetene kunne begrunne at oppdretteren i rødt område med flere tellinger på under 0,2, må ta ned produksjonen med at det er miljømessig nødvendig, slik det heter i Akvakulturlovens 9. Det kan de ikke, sier han.

Han påpeker også at kriteriene for at produksjonen skal stå stille i områder er uvisse.

- Og hva som gir rødt lys vet vi ikke i detalj. Det gjenstår å se hva de mener kan føre til rødt lys. 

Advokaten oppsummerer fire mulige hovedalternativer, dersom Nærings-og Fiskeridepartementet skal avgjøre systemet: 

• De legger saken på is og venter på det store gjennombruddet i miljøgrunnlaget- når det kan påvises nødvendighet.
• De kan foreslå et nytt regelverk som er basert på klare kriterier - for eksempel lusetall i det enkelte anlegg.
• De kan fjerne reglene om redusert produksjoner og kun tillate vekst der lyset er grønt. Alternativt kan man vedta regelverket, men sørge for at det aldri blir noen røde lys. Reduksjonene overlates til luseforskriften og Mattilsynet.
• De kan utvide dispenssasjonsadgangen - dvs. adgangen til å beholde full produksjon i et område der det settes rødt lys.