Et kunnskapsløft for bedre varsling og tiltak mot alger og maneter

Renate Johansen Renate Johansen

Fagsjef i FHF

Morten Lund Morten Lund

Fagsjef i FHF

Når alger og maneter blir skadelige

Alger er en viktig del av økosystemet i havet. Mange alger driver fotosyntese og produserer oksygen, og omtales derfor ofte som havets planter. Samtidig kan enkelte algearter under bestemte forhold bli skadelige for fisk. 

Når store mengder alger dør og brytes ned, kan prosessen bruke mye oksygen og i noen tilfeller bidra til oksygenmangel. Noen arter kan også produsere giftstoffer som skader fisk og andre organismer. 

Maneter kan på sin side skade oppdrettsfisk med nesleceller som gir skader på gjeller og hud. Neslecellene har samme funksjon som brennhårene hos brennesle: De virker når dyret kommer i kontakt med dem, og kan gi kraftig irritasjon.

Vi vet for lite om fiskeskadelige alger 

Det finnes mye kunnskap om algegifter som er skadelige for mennesker, for eksempel diarégivende toksiner som kan påvises i skjell. Det er også kjent at enkelte algearter kan være skadelige for fisk enten ved å bruke opp oksygenet, irritere hud og gjeller eller danne giftstoffer. 

Hvilke giftstoffer de produserer, og når giftproduksjonen slås på, er fortsatt i stor grad ukjent. Dermed mangler næringen gode metoder for å påvise de mest relevante giftstoffene direkte. Den samme algekonsentrasjonen kan derfor være ufarlig i én situasjon og skadelig i en annen. 

Bedre kunnskap om hvilke miljømessige og biologiske forhold som gjør en oppblomstring fiskeskadelig, er nødvendig for å kunne vurdere risiko tidligere og mer presist. Dette er målet med en ny utlysning fra FHF.

Tidlig varsling avgjørende for tiltak

Villfisk kan ofte unngå skadelige alger og maneter ved å flytte seg, mens oppdrettsfisk har begrensede muligheter til å komme unna. I alvorlige tilfeller har det vært nødvendig å flytte eller slakte ut fisk. 

Dersom algene eller manetene først og fremst finnes i de øvre vannmassene, kan tiltak som stopp i fôring, dypere drift eller skjørt rundt merden bidra til å redusere eksponeringen. For maneter er også børster og strømgjerder testet, og erfaringer fra dette er blant annet oppsummert i en podkast fra Jellysafe-prosjektet. 

Felles for alle tiltakene er at de krever god risikovurdering og nok tid til å handle. Derfor er tidlig varsling avgjørende.

Ny kunnskap skal gi bedre varsling 

FHFs rolle er å finansiere ny kunnskap som kan brukes til å etablere varslingssystemer som er presise og nyttige for næringen. Ny kunnskap om maneter etableres nå gjennom Jellysafe-prosjektet, mens prosjekt ToxANoWa2 skal gi mer kunnskap om fiskeskadelige algetoksiner i norske farvann. 

Den nye FHF-utlysningen om fiskeskadelige alger retter oppmerksomheten mot biologiske og miljømessige forhold som bidrar til oppblomstringer, og mot bedre påvisningsmetoder for alger. Etter hvert som ToxANoWa2 gir ny kunnskap om aktuelle toksiner, kan det også bli mulig å utvikle bedre metoder for å påvise disse. 

Alger og maneter mistenkes i dag ofte som årsak til dødelighet og skader på hud og gjeller, men det mangler ofte dokumentasjon som kan fastslå årsakssammenhengen. Det begrenser forståelsen av utfordringene og gjør det vanskeligere å velge riktige tiltak. 

Bedre kunnskap om når og hvordan alger og maneter skader fisken, kan samtidig åpne for innovasjon og utvikling av nye forebyggende tiltak.

Klimaendringene gjør kunnskapen viktigere 

Når flere kunnskapsbiter faller på plass, blir det mulig å forstå bedre hvilke miljømessige og biologiske forhold som gjør alger og maneter farlige for fisken. Temperatur vil være en sentral faktor, både for utviklingen av alger og maneter og for fremtidige risikovurderinger. 

Derfor har FHF også lyst ut midler til bedre kunnskap om temperaturscenarier for risikovurdering og klimatilpasning i norsk havbruk. 

Samlet skal disse prosjektene og utlysningene bygge kunnskap stein for stein, slik at næringen får bedre varsling, bedre muligheter for forebygging og større forståelse av de sammensatte biologiske forholdene i havet.