DNA-koden: Laksens innebygde sporingssystem

Den unike DNA-koden til hver enkelt laks kan brukes til sporing av rømt oppdrettslaks tilbake til eier.  

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I tillegg kan informasjonen i laksens DNA blant annet gi eksakt kunnskap om genetiske interaksjoner mellom oppdrettslaks og villaks og avsløre svindel i omsetningen av ulike matvarer.

Sporing fra rogn til laks på tallerken

DNA-koden benyttes allerede til å bekrefte korrekt merking av art, opprinnelse og produksjonsland for ulike matvarer. Dette får stadig større betydning på den globale markedsplassen. Spesielt for matprodusenter, har det stor betydning å kunne vise ansvarlig opptreden på alle stadier i verdikjeden, og sporbarhet er en forutsetning for en troverdig strategi knyttet til merkevarer, mattrygghet og bærekraft.

Administrerende direktør i AquaGen, Nina Santi

AquaGen tilbyr rogn som inkluderer sporingsproduktet, TRACK. Ved produksjon av denne rogna, må det tas DNA-prøver av all stamfisk som brukes i hver rognleveranse. Denne informasjonen lagres slik at den kan benyttes til sporing og opphavsgranskning, sier administrerende direktør i AquaGen, Nina Santi.

Genetiske interaksjoner mellom oppdrettslaks og villaks

Norsk oppdrettsnæring har en null-visjon i forhold til rømming av laks, og det gjøres en stor innsats for å hindre rømming og unngå kryssing mellom oppdrettslaks og villaks. For å øke kunnskapen om i hvilken grad oppdrettslaksen påvirker villaksen genetisk, har AquaGen sammen med CIGENE ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås utviklet et nytt genetisk leteverktøy. Med denne metoden klarer vi å skille mellom oppdrettslaks og villaks, og kvantifisere hvor mye genetisk innblanding det er fra oppdrettslaks i en lakseelv. I tillegg kan vi fastslå hvilken laksestamme en oppdrettslaks tilhører og hvilket klekkeri den kommer fra, sier Santi. Se illustrasjon for sporing av laks.

Redusert dødelighet forårsaket av sykdom

DNA-informasjon har i lengre tid blitt benyttet til å identifisere gener som er knyttet til sykdomsresistens hos laks. For noen laksesykdommer finnes det verken vaksiner eller smittemodeller i lab (for eksempel HSMB). Hvis det oppstår et utbrudd av en slik sykdom i felt og laksen er sporbar, kan en DNA-prøve fra en hvilken som helst fisk brukes til å finne foreldrefiskens opprinnelse. Siden AquaGen også kjenner foreldrenes genetiske profiler, er det mulig å identifisere gener som korrelerer med høy motstandskraft mot spesifikke sykdommer. Denne informasjonen brukes videre i avlsprogrammet for å få en mer robust laks, avslutter Santi.