AquaNab vil bruke antistoff-fragmenter som opprinnelig stammer fra alpakkaer. Disse nanoantistoffene gjenkjenner og retter seg mot bestemte biologiske mål, for eksempel hos lakselus.

Tysk bioteknologiselskap vil løse lakselusproblemet med alpakka-antistoffer

Det vil de gjøre med noe de kaller nanoantistoff-teknologi. Nå ser de seg om etter aktører å gjennomføre pilot-forsøk med.

Publisert

Det Hamburg-baserte selskapet AquaNab har utviklet noe de kaller «AquaNabs», som skal være en helt ny type behandling og forebygging med nanoantistoffer som gis gjennom fiskefôret, og som skal være et bærekraftig alternativ til konvensjonell kjemisk og mekanisk avlusing.

Selskapet, som har støtte fra finske Nordic Foodtech VC, er det første i verden som tilfører nanoantistoffer fra alpakkaer gjennom fiskefôr.

AquaNab

  • Ble grunnlagt i Hamburg av Ruth Tamara Montero, Alejandro Rojas Fernandez og Gunnar Johildarson, med mål om å transformere akvakultur gjennom robuste, rimelige og bærekraftige presisjonsbaserte immunterapier.

  • Vitenskapen bak AquaNab bygger ifølge selskapet på internasjonalt anerkjent ekspertise innen utvikling av nanoantistoffer.

  • Forskningsdirektør Alejandro Rojas var blant annet av de første forskerne i verden som utviklet nøytraliserende nanoantistoffer mot SARS-CoV-2 og andre virus.

  • AquaNab arbeider nå med å bringe sitt utviklingsprogram frem mot ferdigstilt proof of concept, samtidig som selskapet utvider samarbeidet med lakseoppdrettere, fôrprodusenter og dyrehelseselskaper.

  • Selskapet søker for tiden ytterligere investeringer for å fremskynde utviklingen av nanoantistoff-plattformen og bringe de første produktene ut på markedet.

Ifølge AquaNab skal forskning vise at nanoantistoffene kan passere fiskens tarmbarriere og komme over i blodbanen.

Administrerende direktør i selskapet er Ruth Tamara Montero. Hun er fiskeimunolog med doktorgrad fra det tyske Friedrich-Loeffler-Institut, men har tidligere også i nesten fire år jobbet som seniorforsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hun forklarer til Kyst.no at AquaNab er basert på nanoantistoffer, små og svært spesifikke antistoff-fragmenter som opprinnelig stammer fra kameldyr, i dette tilfelle fra alpakkaer. Disse nanoantistoffene gjenkjenner og retter seg mot bestemte biologiske mål, for eksempel hos lakselus, sier hun.

Ruth Tamara Montero er administrerende direktør i AquaNab. Fiskeimunologen har tidligere jobbet som seniorforsker ved NMBU.

Nanoantistoffene er omtrent en tidel så store som konvensjonelle antistoffer, og har en eksepsjonell stabilitet, dyp vevspenetrasjon og evnen til å krysse blod-hjerne-barrieren.

– Det er ingen enkel oppgave å jobbe med nanoantistoffer og oral administrering. Derfor besto konseptutprøvingen vår av tre viktige milepæler, hvorav to allerede er oppnådd, sier hun,

Slik fungerer det: Alpakkaer eksponeres for utvalgte proteiner fra lakselus. Immunforsvaret deres produserer da nanoantistoffer som gjenkjenner disse molekylene. AquaNab identifiserer deretter de mest effektive nanoantistoffene og produserer dem som rensede proteiner ved hjelp av etablerte bioteknologiske produksjonsmetoder. Til slutt tilsettes nanoantistoffene i fôret og gis til fisken.

Når nanoantistoffene tilsettes fiskefôret, får fisken dem i seg ved å spise.

– Vi har observert at de overlever fordøyelsesprosessen, passerer tarmbarrieren og kommer over i den systemiske blodsirkulasjonen. Ettersom lakselus er ektoparasitter som fester seg til fiskens ytre overflate og lever av materiale fra verten, vil de på denne måten få i seg disse svært spesifikke biologiske stoffene, som igjen vil kunne interagere med målstrukturer hos parasitten, forklarer hun.

Fra proof-of-concet til pilotforsøk

Forskningsdirektør Alejandro Rojas Fernandez er en ekspert i bruken av nanopartikler for å bekjempe sykdommer. Han var blant annet av de første forskerne i verden som utviklet nøytraliserende nanoantistoffer mot SARS-CoV-2 og andre virus.

 Enn så lenge er ikke dette er ferdig kommersielt produkt, og det er ikke gjennomført storskala effektforsøk mot lakselus, men resultatene så langt støtter ifølge Montero potensialet i denne tilnærmingen og gir grunnlag for videre utvikling.

– Så langt har vi dokumentert sentrale proof-of-concept-steg som viser at nanoantistoffer som gis oralt, kan tas opp gjennom mage-tarmkanalen og bli systemisk tilgjengelige i laks. Vi har også utviklet og karakterisert de første nanoantistoffene rettet mot lakselus, med svært gode resultater. Effektforsøk starter i løpet av de kommende ukene, sier hun.

De ønsker derfor å gå videre til pilotskala-testing sammen med aktører i næringen.

– Vi er i dialog med potensielle partnere, og vi er også åpne for kontakt med flere. Vi mener at en smidig utviklingsmodell, der man får tilbakemeldinger fra kundene på et tidlig stadium, gir en naturlig fordel når produktet senere skal tas i bruk.

Innen fem år

Tidslinjen vil ifølge CEO-en avhenge av resultatene fra de kommende effektstudiene og videre optimalisering i produktutviklingen. Gitt produktets tiltenkte indikasjoner, vil det endelige produktet klassifisert som et veterinærmedisinsk legemiddel.

– Planen vår er imidlertid å ha et produkt tilgjengelig om omtrent fem år, når man også tar hensyn til regulatoriske krav. Det å bringe en ny biologisk løsning ut til lakseoppdretterne krever grundig validering, og vi arbeider for å fremskynde denne prosessen.

 Supplere dagens strategier

Gunnar Johildarson, administrerende direktør i den danske og færøyske produsenten av avlusningsutstyr, Sea Farm Innovations, er en av grunnleggerne av AquaNab.

Montero sier de ser for seg AquaNab som en neste generasjons integrert løsning for håndtering av lakselus som skal kunne passe inn i eksisterende produksjonssystemer og supplere dagens forebyggende tiltak og behandlingsstrategier, uten at det krever store endringer i infrastrukturen eller påfører oppdretterne en betydelig ekstra driftsbelastning.

– Lakselus er ikke et problem som skyldes én enkelt faktor. Nivåene av parasitter påvirkes av en kombinasjon av miljømessige, biologiske og driftsmessige forhold. På grunn av denne kompleksiteten tror vi ikke det finnes én enkelt «mirakelløsning» som vil løse lakselusutfordringen for hele næringen.

– Vi mener næringen trenger løsninger som bygger på åpenhet, vitenskapelig dokumentasjon og realistiske forventninger. Vi har tro på og er optimistiske med tanke på potensialet i teknologien vår, men erkjenner samtidig at håndtering av lakselus vil kreve en kombinasjon av komplementære tiltak. Målet vårt er ikke å erstatte alle eksisterende strategier, men å gi oppdretterne et ekstra verktøy som kan bidra til bedre kontroll med parasitten, bedre fiskevelferd og mer bærekraftig produksjon, sier hun videre.

Først til laks

Hun forteller at selv om selskapets første produkt utvikles for atlantisk laks, er teknologiplattformen er konstruert slik at den kan tilpasses bakterielle, virale og parasittære sykdommer hos flere akvakulturarter.

– Lakselus er bare begynnelsen. I dag er oppdretterne fanget i et valg mellom kostbare og belastende behandlinger og tapene som parasitten i seg selv forårsaker. Vi ønsker å gi dem en vei ut av denne sirkelen – en løsning som beskytter fisken og virksomheten deres, og som bidrar til å sikre fremtidens matproduksjon, sier Montero.