Fiskevelferdsprisen:

Erfaringen fra «Arbeidsgruppe havbruk» har vært at en har klart å forhindre spredning av flere alvorlige sykdomsepidemier inn til området og at det har vært lettere å bekjempe sykdom når ulykken var ute og sykdom ble introdusert. Her fra en av lokalitetene i området.

Et viktig fora for å beslutte og håndtere utfordringer med sykdom, velferd og rømming

Første kandidat til Fiskeveldferdsprisen for 2023, som skal deles ut på AquaNor, er en arbeidsgruppe som virkelig har tatt fiskevelferd på alvor. Med tett dialog mellom oppdrettere har gruppen tatt store steg i å forhindre og forebygge flere alvorlige sykdommer.

Publisert Sist oppdatert

«Arbeidsgruppe havbruk» er et forpliktende samarbeidsforum der alle oppdrettere av laks og ørret på Nordmøre og i Sør-Trøndelag er aktive deltakere. Denne gruppen vil vi nå løfte frem som første kandidat til å kunne vinne Fiskevelferdsprisen.

«Arbeidsgruppe havbruk»:

  • Næringsaktørene har opprettet et samarbeid med felles kjøreregler rundt biosikkerhet.
  • Gruppen består av beslutningstakere fra alle oppdrettsaktørene i området. I møter stiller hver bedrift med inntil to personer hver, der en skal være beslutningsdyktig.
  • Består av fiskehelsepersonell fra de samme bedriftene inkl. fiskehelsetjenestene. Gruppen jobber med faglige problemstillinger og kommer med forslag som behandles i arbeidsgruppen.
  • Leder er Barbo Rimeslaatten Klakegg i Åkerblå

Det var oppdretterne i PO6 som på et tidlig tidspunkt var initiativtakere og som nå er eiere av samarbeidsforumet. Åkerblå har gjennom en årrekke vært leid inn som koordinator, og i dag er det Barbo Rimeslaatten Klakegg i Åkerblå som koordinerer arbeidet.

Hun forteller til Norsk Fiskeoppdrett at havbruksnæringen i dette området innså allerede i 2006 at det var i deres felles interesse å gå sammen i en forpliktende samarbeidskonstellasjon. En ble enig om felles praksis for å forhindre spredning av sykdom inn til området, en etablerte robuste soner slik at en kunne forebygge spredning av fiskesykdom og fremme velferd, og en inngikk avtaler om å bekjempe alvorlig fiskesykdom om alvorlig sykdom likevel skulle bli introdusert, forteller hun engasjert.

Klakegg påpeker at arbeidet deres bygger mellom annet på Nordmørsmodellen. I arbeidet med Nordmørsmodellen ble en enige om å gå ned til færre lokaliteter som ble samlet i geografisk og hydrodynamisk baserte soner med mer robuste branngater til nabosoner.

- Erfaringen har vært at en har klart å forhindre spredning av flere alvorlige sykdomsepidemier inn til området og at det har vært lettere å bekjempe sykdom når ulykken var ute og sykdom ble introdusert. I dag har «Arbeidsgruppe havbruk» forpliktende avtaler om mellom annet sonestruktur, biosikkerhetspraksis, overvåkning, utveksling av informasjon, samarbeid om å løse lakselusutfordringer, tiltak for bekjempelse av alvorlig sykdom, deling av beredskapsressurser, varsling av alvorlige hendelser og om tiltak for å optimalisere gjenfangst for å nevne noe, forklarer hun.

Effektive sykdomsforebyggende tiltak

Illustrasjon av Arbeidsgruppe havbruk.

Samarbeidet i området har ifølge Klakegg gjort at en har gode fora både for å beslutte og håndtere utfordringer knyttet til sykdom, velferd og rømming, og lite mistenksomhet og god samarbeidsånd mellom aktører i området. Videre sier hun det er utviklet en robust sonestruktur som er i stadig utvikling, og arenaer for å utveksle informasjon mellom ledere, driftspersonell og fiskehelsepersonell.

- Når det gjelder de konkrete resultatene er en av utfordringene med forebygging av sykdom at det alltid er vanskeligere å bevise hva som hadde skjedd om en ikke hadde prioritert forebygging, enn det er å observere resultater av manglende forebygging. Vi er imidlertid sikre på at arbeidet som ble innledet i 2006 har vært avgjørende for å forhindre at sykdommer som PD som skyldes SAV3 og pasteurellose har fått anledning til å spre seg og etablere seg nord for Hustadvika.

En har også blitt enige om effektive sykdomsforebyggende tiltak som vaksinering mot yersiniose og egnet utsettstidspunkt for å forhindre tenacibaculum- utfordringer, slik at yersiniose- utfordringen som var stor i området har blitt nærmest eliminert og at sårutvikling relatert til tenacibaculum også har blitt en langt mindre utfordring enn tidligere.

«Arbeidsgruppe havbruk» er sikre på at arbeidet som ble innledet i 2006 har vært avgjørende for å forhindre at sykdommer som PD forårsaket av SAV3 og pasteurellose har fått anledning til å spre seg og etablere seg nord for Hustadvika.

Klakegg sier de videre ser at den robuste sonestrukturen gjør det enklere å håndtere ILA da alle lokaliteter i et området som blir rammet er synkronisert driftsmessig.

- På luseområdet ser vi at sonestruktur er et viktig bidrag for å utsette luseutfordringer til senere i produksjonssyklus. Det er også slik at åpenhet knyttet til behandlingstiltak mellom aktørene bidrar til at en samarbeider om å målrette de mest effektive tiltakene til fiskegrupper som må prioriteres med tanke på skånsomme behandlingstiltak, slik at overforbruk og resistensutvikling forhindres, forklarer hun.

Ikke sterkere enn det svakeste ledd

- Hva tenker du andre kan lære av dette arbeidet?

- Om en skal klare å redusere velferdsmessige utfordringer og kostnader knyttet til sykdom og håndtering er alle aktører avhengig av samarbeid med andre aktører om tiltak for å bekjempe spredning av smittestoff og strategier mot lakselus. Et slikt samarbeid er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Det er viktig med åpenhet om hendelser og utfordringer og med forpliktende avtaler om slikt samarbeid skal lykkes. Det er avgjørende at aktørene har en erkjennelse av at alle som har aktivitet i «samme allmenning» er avhengige av hverandre og at alle respekterer og forholder seg til tiltakene en blir enige om å gjennomføre, understreker Klakegg.

Fiskevelferdsprisen:

  • Norsk Fiskeoppdrett og Fiskevelferdsforumet, som er en samarbeidsplattform for Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet, fortsetter letingen etter kandidater til Fiskevelferdsprisen og det trenger vi hjelp til.
  • I hvert nummer av Norsk Fiskeoppdrett presenteres en kandidat velferdsforumet har plukket ut, basert på egne forslag og ikke minst på bakgrunn av tips fra folk med kjennskap til næringen.
  • Tanken bak prisen er å løfte frem de som har gjennomført konkrete tiltak som de vil dele med andre og som har ført til bedre fiskevelferd enten i settefisk-, matfisk eller stamfiskfasen.
  • Som eksempler kan det være noen som har:
  1. utviklet teknologi som på en eller annen måte har bidratt til at fiskevelferden i bedriften eller bransjen har blitt bedre • utviklet smarte system for miljøovervåking som sikrer godt miljø for fisken
  2. Utviklet måter å lese fisken på – hva er det fisken foretrekker?
  3. Gjort små dagligdagse tiltak som gjør at fisken får det bedre • bruker kjent utstyr på en bedre måte
  4. Gjort gode erfaringer med enkle, konkrete tiltak for å hindre smittespredning (sykdom fører til svært dårlig velferd for mange)
  5. Endret organisering av arbeidet på anlegget
  6. Utviklet nye velferdsindikatorer, eller en praktisk systematisering av bruken
  • Prisen ble første gang utdelt i 2021, og vinneren mottok da diplom og to gavesjekker, hver på 10 000 kroner, donert av næringsaktørene Aino AS og NCE Seafood innovation cluster.
  • I 2023 vil Fiskevelferdsprisen bli delt ut under Aqua Nor-messen i Trondheim.
  • Dersom du ønsker å bidra til prisen, dennes kunnskapsformidling eller donere premie ta kontakt med Fiskevelferdsforumet eller Norsk Fiskeoppdrett (se kontaktinfo under).
  • Tips for kandidater kan sendes til: Pål Mugaas Jensen, fagansvarlig Norsk Fiskeoppdrett palmj@kyst.no eller til Kristine Gismervik, Veterinærinstituttet stine.gismervik@vetinst.no

Tid, prioritering og tydelige signaler fra ledelsen i selskapene er nødvendig i denne type arbeid, mener gruppelederen.

Hun trekker frem at alle vet at forebygging av sykdomsutfordringer er det som lønner seg i lengden, men påpeker at forebyggende arbeid ofte kan bli nedprioritert når akutte utfordringer skal løses.

- Det er alltid en risiko for at forebygging og langsiktig arbeid nedprioriteres i «fredstid» og at en bare prioriterer denne type arbeid når det virkelig brenner. Det er lite fruktbart og dyrt i lengden. I dette området har en to faste møtetidspunkter i løpet av året der selskapene skal stille med beslutningstakere som har myndighet til å forplikte selskapet sitt. Dette er avgjørende for at en skal få tatt viktige beslutninger og ha fremgang i arbeidet over tid.

Ser verdien av samarbeid

Klakegg mener også det er viktig å skynde seg langsomt.

- En må ha forståelse for at de ulike selskapene må ha tid til å omstille seg, en må derfor ha klare målsetninger og bevege seg i riktig retning over tid, legger hun til.

- Hvordan har det vært å koordinere mellom de ulike oppdretterne?

- Min opplevelse som leder av arbeidet i «Arbeidsgruppe havbruk» er at oppdretterne i området er svært opptatt av samarbeidet i området og ser verdien i arbeidet for å fremme interessene til eget selskap. Jeg opplever også at oppdretterne i området har forståelse for at alle må komme godt ut av samarbeidet og at en ikke bare kan fremme sine egne egeninteresser om denne type arbeid skal lykkes, understreker hun.

Barbo Klakegg kan fortelle at oppdretterne i området er svært opptatt av samarbeid og ser verdien av dette.

Avgjørende med god fiskevelferd

I produksjonsområde 6 har en relativt store lokaliteter og store soner fra trafikklyssystemet ble opprettet (se figur) og produksjonen i området har fått mulighet til å øke i etterkant av at trafikklyssystemet ble innført. Åkerblå har også erfaring som koordinator i andre samarbeidsforum langs kysten.

- Det som er en styrke om slike samarbeid skal fungere godt, og der «Arbeidsgruppe havbruk» på et tidlig tidspunkt gjorde noen svært viktige grep, er forpliktende avtaler, aktiv deltakelse av sentrale beslutningstakere som har myndighet til å forplikte selskapet sitt og at samarbeidet er fundert på samarbeid om struktur for å forebygge sykdom, konkluderer Barbo.

- Hvorfor har fiskevelferd vært viktig for dere?

- Fiskevelferd er både et moralsk ansvar for havbruksnæringen, grunnlaget for å oppnå god helse, stabil drift, sunn økonomi og sikre arbeidsplasser, og avgjørende med tanke på å redusere dødelighet og ved det effektiv bruk av energiog fôrressurser slik at en fremmer god bærekraft. Fiskevelferd er helt avgjørende for næringens omdømme og status i samfunnet. Effektive biosikkerhetstiltak som fremmer god helse er helt nødvendig dersom vi skal oppnå god velferd.