Salmar har kontrahert det som blir et historisk fartøy i oppdrettsnæringen, nemlig verdens første elektriske arbeidsbåt. Båten på bildet ble overlevert til Salmar i 2014. Kanskje er dette siste generasjon med konvensjonell dieselfremdrift? Foto: Salmar.

Oppdrettsnæringen blir elektrisk

Om få år kan i alle arbeidsbåter i norsk havbruksnæring ha elektrisk fremdriftssystem. Teknologien er der, incitamentene mangler.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Salgssjef i Siemens, Odd Moen, er en av hovedpersonene i planlegging av det elektriske fremdriftssystemet til den første arbeidsbåten i norsk oppdrettsnæring. Båten bygges hos Ørnli Slipp for Salmar og skal leveres til høsten.

- Arbeidsbåtene i oppdrettsnæringen egner seg svært godt for elektrisk drift. De opererer i et avgrenset område, og er ofte i land. Dermed kan de lades uten at dette går ut over driften, forteller Odd Moen til kyst.no.

- Faktisk blir de utstyrt slik at de kan lades i lunsjpause, eller andre typer driftspauser, legger han til.

Odd Moen mener det er opp til myndighetene å bestemme tempoet i overgangen til elektrisk fremdrift for båt.

Billigere og billigere

Prisen på batterier reduseres for hvert år. Odd Moen trekker paralleller til kostnadene for batterier til PC som har gått ned med 15 prosent hvert år de siste 15 årene. Han spår en lignende utvikling for batterier som brukes til fremdrift, enten det er i bil eller båt. Samtidig økes ytelse og levetid.

- Står vi foran en snarlig overgang til el-drift i havbruksnæringen?

- Myndighetene bestemmer tempoet her. Dersom det innføres ulike incentiv-ordninger som man har for bil, kan overgangen til el-drift skje relativt raskt, sier han.

Moen tror ikke myndighetene vil ha noe valg når det kommer til stykket.

- Skal vi nå klimamålene som Norge har forpliktet seg til, må CO2 utslippene ned, konstaterer han.

- Hvilke incentiver vil du foreslå?

- Min første innskytelse er å bruke avgiftssystemet mer aktivt. For eksempel å fokusere på utslipp av CO2 og NOx, og legge høye avgifter på dette. Samtidig som man kan stimulere støtteordninger til en overgang til el-drift, sier Odd Moen, som viser til alle de gunstige ordningen som gjelder for el-bil.

Siemens produserer ikke selv batteriene som brukes, men har lang erfaring med installasjoner, elektrifisering, bygging av styringssystemer og automasjon. Normalt vil 80 prosent av en total el-installasjon fra Siemens sin side være egenproduserte komponenter, ifølge Odd Moan.

Sparer diesel

I starten vil det koste noe mer å bygge en e-drevet arbeidsbåt, kontra en konvensjonell båt med dieselmotorer. Men disse ekstrakostnadene spares raskt inn i sparte dieselutgifter.

- Jeg har ikke nøyaktige tall på hvor mye man kan spare i drivstoffutgifter ved overgang fra diesel til elektrisitet, men det er formidabelt, sier Odd Moen, og legger til at det også er mye å hente på vedlikeholdssiden.

- Vi har levert batterier og elektriske styringssystemer til fire, store jernbaneferger som går mellom Tyskland og Danmark. Rederiet melder at de har spart 40 prosent på vedlikeholdskostnader, forteller en entusiastisk Moen.

Mens han er i gang, forteller han om HMS-gevinstene som ligger i å slippe motorstøy fra de tradisjonelle dieselmaskinene.

Salmar sitt nye fartøy bygges hos Ørnli Slipp AS på Frøya.

Ørnli og Salmar i front

Den første el-drevne båten i norsk havbruksnæring bygges hos Ørnli Slipp. Daglig leder hos Ørnli, Torstein Yttersian, sier til kyst.no at han har stor tro på dette konseptet.

- Vi som verft, og våre kunder, i dette tilfellet Salmar, har stor tro på den nye teknologien. Dette fartøyet spesielt utvikles i samarbeid med kunden, sier han.

Fra før er det to andre fartøy i Norge som har helelektrisk fremdrift. Bilferga Ampere og fiskesjarken Karoline er de to første. Salmar sitt nybygg hos Ørnli blir den tredje i Norges-historien. Og den første i havbruksnæringen.