Trær kan bli verdifullt dyrefôr
Gjær produsert fra norsk granflis blir til høgverdige proteinråvarer i fôr til oppdrettsfisk og gir god tarmhelse hos fisken.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det skriver Margareth Øverland ved Norges Miljø-og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i en fagartikkel i Norsk Fisikeoppdrett.
Lakseproduksjonen i Norge er i dag på over en million tonn per år, og myndighetene forventer stor vekst i oppdrettsnæringa fram til år 2050.
Laks har tradisjonelt blitt fôret med fiskemel og fiskeolje som er produsert fra industrifisk, men dette er en begrenset ressurs som ikke på langt nær dekker dagens behov. Den globale produksjonen av fiskemel og fiskeolje har vært praktisk talt konstant de siste tiårene, og fortsatt sterk vekst i næringen forutsetter således at det kan skaffes bærekraftige alternative fôrressurser. Derfor har forskere ved NMBU arbeidet med alternative fôrkilder i fôr til fisk. Dette har gitt resultater og allerede i dag utgjør planteråvarer omtrent 70% av fiskefôret.
Men fisk er fra naturens side ikke godt tilpasset vegetabilsk kost, og endringene i fôrsammensetning har ført til økt risiko for betennelser i fiskens tarmkanal, som igjen kan gå ut over vekst, fôrutnyttelse og helse. Dessuten kan en stille spørsmål om en bør bruke menneskemat som soya, erter og hvete til fiskefôr. Aller helst bør framtidas fiskefôr baseres på råvarer som ikke direkte konkurrerer med direkte bruk som mat til mennesker. Bakterier og gjær peker seg ut som aktuelle alternativer. Disse mikroorganismene har stort potensial som bærekraftige fôrressurser ─ de vokser fort, bruker ikke dyrkbar mark, trenger lite fersk vann og kan produseres fra biomasse som ikke kan brukes som menneskemat.
Norge har store naturressurser
Gjennom bioraffinering kan tømmerfibrene separeres til cellulose, hemicellulose og lignin ved hjelp av termokjemiske prosesser, og disse fraksjonene kan utnyttes til fremstilling av en rekke produkter. Ligning kan for eksempel brukes som bindemiddel i en pellet, mens cellulose og hemicellulose kan spaltes til sukker som i neste omgang kan fermenteres til proteinrik gjær, som igjen kan sentrifugeres og tørkes til et mel som betsår av oppmot 55 prosent protein. Gjærtyper fra en slik produksjon har vist seg å ha positiv effekt på fiskens tarmhelse, som er en kritisk faktor. Forsøk utført ved NMBU viser at selv med en lav innblanding av denne typen gjær (20%) i fiskeforet har en positiv virkning og forhindrer tarmbetennelse hos fisk som får en plantebasert diett.