Vil finne ut om spyling av groe kan spre AGD

Kan noen arter av begroing på oppdrettsnøter være smittebærer eller reservoar for smittestoff som spres når noten rengjøres? Steen-Hansen har i samarbeide med Uni Research Miljø startet et prosjekt for å finne ut av nettopp dette

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Prosjektet er finansiert av Regionalt forskingsfond Vestlandet og starter som et forprosjekt der man vil dokumentere smittepotensialet i groe.

Hvilke begroingsorganismer utgjør en risiko?

Prosjektet vil identifisere hvilke begroingsorganismer som utgjør en risiko, undersøke overlevelsesevne for patogener i groe og finne gode metoder for prøve og analyse.

Det vil bli gjennomført smitteforsøk under kontrollerte former for å se om begroing har en sammenheng med den stadig økende utbredelsen av sykdommen AGD. Dersom groearter akkumulerer frie smittestoffer vil disse utgjøre en mulig varselsindikator.

Nødvendig kunnskap – og mulig vidtrekkende konsekvenser

Forprosjektet vil bidra til grunnleggende og nødvendig kunnskap som kan benyttes videre i en større og utvidet undersøkelse. Resultatene vil forhåpentligvis også kunne utnyttes i utvikling av nye strategier for notbeskyttelse og impregnering og mht spylestrategier, utstyr og metoder.

Praktisk anvendt forskning

- Mange oppdrettere har de senere år lagt om sin driftsform med fokus på rene nøter og hyppig notvask. Vi ønsker å forstå bedre hvilken risiko dette utgjør for internsmitte, spredning av luselarver og kilde til fiskesykdom, sier Ulrik Ulriksen hos Steen-Hansen Havbruk.

Han sier dette prosjektet er ledd i et større arbeid vi legger ned hos Steen-Hansen for å løse groeproblematikken.

Dersom vi vet nok om risikoartene kan vi forhåpentligvis utvikle produkter som beskytter bedre mot disse. - sier Uliksen.

- Det vil være særlig interessant å identifisere begroingsorganismer som potensielle smittebærere, og om utbredelse av slike groetyper har en sammenheng med den stadig økende utbredelsen til sykdommen AGD, sier Trond Einar Isaksen, Uni Research Miljø

Resultatene fra prosjektet vil bli gjort offentlig tilgjengelig og således komme hele næringen til gode, understreker Stee-Hansen.