100 millioner kroner årlig fordelt til forskningsmiljøene

Fordelingen av 100 millioner kroner til funksjonell genomforskning ved norske forskningsmiljøer ble formelt godkjent av Forskningsrådets hovedstyre 18. juni etter et grundig innstillingsarbeid i regi av styret for satsingen Funksjonell genomforskning (FUGE).

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Dette betyr offentlig støtte på minst 500 millioner kroner til norsk genforskning i løpet av satsingens første femårsperiode. Midlene som nå er fordelt, skal i hovedsak benyttes til å utvikle kompetanseplattformer ved de norske universitetene. I første tildelingsrunde prioriteres oppbygging av regionale teknologiplattformer for å betjene det norske forskningsmiljøet med de beste metodene slik at alle har mulighet til å drive forskning med internasjonal kvalitet. Plattformene knyttes til universitetene. FUGE skal først og fremst styrke grunnleggende forskning generelt, for eksempel innen bioinformatikk,og det legges vekt på å bygge opp norsk kompetanse innen medisinsk og marin bioteknologi, blant annet ved å videreutvikle arbeidet med biobanker. Dette vil også styrke norsk bioteknologisk næringsutvikling. Det er videre avsatt midler til stipender for å bidra til at unge talentfulle forskere kan få mulighet til å velge en videre forskerkarriere. Og, sist men ikke minst, skal det stimuleres til forskning på etiske, samfunnsmessige og miljømessige forhold ved genteknologisk forskning. ? I FUGE-styret er vi meget fornøyd med at vi har greid å gjennomføre en så komplisert behandlingsprosess med grundig vurdering av ca. 150 spennende søknader i løpet av bare tre måneder fra søknadsfrist, sier Geir Stene-Larsen som er styreleder for FUGE. Han presiserer at dette er et område i rask vekst, og at det derfor er viktig å komme rakst i gang med arbeidet. ? Resultatet er blitt svært bra, med god fordeling av plattformene både tematisk og geografisk. Flere av prosjektene har også et næringspotensial. I tillegg har vi ivaretatt behovet for forskerrekruttering. Det blir også satt i gang noe følgeforskning innen etiske og samfunnsmessige spørsmål knyttet til genforskning, sier Stene-Larsen.