152 marine arter på Rødlisten

Rødlisten er utarbeidet av 23 ekspertkomitéer under ledelse av Artsdatabanken, og er ment å utgjøre et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i politiske og samfunnsmessige avveininger og beslutninger. Listen skal gi en mest mulig realistisk vurdering av sannsynligheten for at en art skal dø ut. Listen har ingen juridiske bindinger, og omfatter Norge med havområdene og Svalbard. Sterke signaler Fiskeridirektoratet har tradisjon for å basere sin forvaltning av norske fiskebestander etter de vitenskapelige anbefalingene som kommer fra Havforskningsinstituttet og Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Her beskrives tilstanden for den enkelte art og det anbefales hvor stort uttaket bør være. – Nå som Rødlisten også tar for seg marin sektor vil dette være et nytt element som Fiskeridirektoratet må forholde seg til i forvaltningen av bestandene, sier Aksel Eikemo, direktør ved Ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet. Årsaken til at en bestand er utsatt kan være svært sammensatt. Det kan skyldes miljøforhold, temperatursvingninger i sjø, overfiske, dårlig rekruttering, neddreping ved fiske, dumping av fangster og lignende. Stor gjennomslagskraft – Arter som står på Norsk Rødliste får stor oppmerksomhet både politisk og fra miljøbevegelsen. Det at en art har kommet på Rødlisten synes å bli oppfattet som mer alvorlig enn når Havforskningsinstituttet og ICES kommer med sterke signaler om bestander som de anbefaler et nullfiske på. Dette kan blant annet skyldes språkbruk og tilgjengelighet, mener Eikemo. – Listen inneholder arter som har en viss kommersiell verdi i fiskeriene, men også arter som er mindre kjent; som for eksempel ål. Med den fokus rødlisting av marine arter har fått, såvel nasjonalt som internasjonalt, må vi som som ansvarlige forvaltere vie oppmerksomhet til også disse artene, sier Eikemo. 152 marine arter er per i dag på Rødlisten. Dette utgjør 5 prosent av den totale rødlisten. Flest rødlistede marine arter finner vi blant fisk og alger. Rødlistens kategorier I Rødlisten får artene ulike grader av hvor truet arten er: Lokalt utryddet – RE Kritisk truet – CR (50% sannsynlighet for utdøing innen 10 år) Sterkt truet – EN (20% sannsynlighet for utdøing innen 20 år) Sårbar – VU (10% sannsynlighet for utdøing innen 100 år) Nær truet – NT (5% sannsynlighet for utdøing innen 100 år) Datamangel – DD (arter som ikke kan vurderes i detalj på grunn av datamangel, men som man antar skal være med på Rødlisten). Totalt er 260 arter saltvannsfisk vurdert og av disse er 33 arter (13 prosent) på Rødlisten. I tillegg er fire bestander rødlistet. Art Kategori Ål - Kritisk truet, CR Pigghå - Kritisk truet, CR Havsil (tobis) - Sårbar, VU Håbrann - Sårbar, VU Blålange - Sårbar, VU Vanlig uer - Sårbar, VU Snabeluer - Sårbar, VU Kveite - Nær truet, NT Lange - Nær truet, NT Håkjerring - Nær truet, NT Brisling - Nær truet, NT Theragra (berlevågfisk) - Nær truet, NT Øyepål - Nær truet, NT Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) sine kriterier for rødlisting er lagt til grunn i arbeidet. – Det er visse elementer ved kriteriene for å bli ført opp på Rødlisten vi stiller spørsmål ved. IUCN sine kriterier for rødlisting av dyrearter på land bygger i hovedsak på velkjent forvaltning på landpattedyr, organismer og fauna, sier Eikemo. – Den marine forskningen har ikke en tilsvarende kunnskap om når en marin art er i ferd med å dø ut. I motsetning til arter på land har marine arter en utrolig evne til å bygge seg opp igjen. Denne forskjellen avspeiles ikke i kriteriene, avslutter Eikemo.