Parisvatnet

20 år med polltorsk

Det er 20 år siden Havforskningsinstituttet ansatte de første som skulle jobbe med å få til yngelproduksjon i pollen Parisvatnet. I 2006 ble produksjonen av de største noensinne, og over en halv millioner yngel kunne settes i sjøen derfra.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Pål Mugaas Jensen

Den 15. desember 1987 ble Jan Pedersen og Håkon Otterå ansatt av Havforskingsinstituttet med torskeyngelproduksjon i Parisvatnet som hovedarbeidsområde. Det var begynnelsen på det som har vært den lengste sammenhengende torskeyngelproduksjonen i den moderne torskeoppdrettshistorien. I flere år var dette det eneste stedet det ble produsert torskeyngel i Norge. I 2006 ble det produsert mellom 500 og 600 tusen yngel i pollen, noe som er rekord. - Dessverre fikk vi påvist nodavirus på yngelen i år. Men etter en avtale med Mattilsynet er den solgt til en oppdretter som vil bli fulgt tett opp for å følge utviklingen av fisken. Dette kan vi gjøre fordi det er påvist at noda-virus er ganske vanlig i naturen, forteller forskningsgruppeleder Håkon Otterå. Vil trappe litt ned Han forteller at tross gode produksjonsresultater, vil man nok ikke forsette å produsere yngel i så stor skala som man har gjort til nå. - Å være yngelprodusent er jo ikke vår rolle, men det er samtidig vanskelig å produserer yngel i veldig liten skala, så en del vil det nok bli, sier han. Kvalitetsyngel Otterå sier at de har fått mange gode tilbakemeldinger på den pollproduserte yngelen. - De som driver med matfisk sier den er bedre enn intensivt produsert yngel. I en bransje med så små marginer som det er i torskenæringen i dag, kan da en yngel av god kvalitet være det som avgjør om man kan drive med fortjeneste eller ikke, sier han. Mer yngelforskning Derfor mener han det fremdeles er et stykke vei å gå for den intensivt produserte yngelen. - Det er helt klart at det bør gjøres en betydelig forskningsinnsats på yngelproduksjon av torsk. Det er feil å tro at utfordringene i denne fasen er løst, her er fremdeles velig mye å hente, understreker Otterå.