2004 gullår for norsk sild til Russland

Veksten skyldes bedre kjøpekraft blant russerne og bedre logistikk i flere regionale markeder. Etterspørselen av sild er faktisk større enn markedet kan levere. Det er spesielt sildelapper og filet uten skinn som ser ut til å friste russerne. Eksport av sildelapper ble mer enn fordoblet fra cirka 7.000 tonn i 2003 til 14.469 tonn i 2004. Den totale økningen av fryst norsk vårgytende sild var på over 30.000 tonn mer i fjor, sammenliknet med 2003, melder EFF

Ingelill Jacobsen

Foto: Kari Tveit

. Russerne elsker norsk sild, og fjoråret ble et gullår for den norske sildeeksporten østover. -Vi er veldig fornøyde med eksportsalget og den økende etterspørselen etter norsk sild i Russland, sier markedssjef for Russland og Ukraina, Ingelill Jacobsen i Eksportutvalget for fisk (EFF). Jacobsen forteller at silda har lang tradisjon i det russiske kjøkkenet. Sild, poteter og løk har vært en av de mest spiste rettene gjennom en årrekke. Men ettersom russerne nå har fått bedre økonomi, har de også blitt mer sofistikerte i matveien. Nå våger de å eksperimentere mer med den tradisjonelle silda. -Trenden viser at de kjøper dyrere sild som sild i marinader og salater, sier Jacobsen. Etter gullåret for norsk sildeeksport til Russland i 1997, trodde EFF at etterspørselenhadde nådd toppen, men det ble motbevist både i 2003 og 2004. Det gledelige er at sildeeksporten har økt i omfang og at også områder utenfor storbyene Moskva og St. Petersburg har åpnet øynene for norsk sild. -Silda har fått en god geografisk spredning i Russland. Butikkjeder etablerer seg i ”million-byene” øst og sør for Moskva og gjør at produktene får en god distribusjon og når nye kunder, forteller Jacobsen. Trendene i sildemarkedet fremover viser at det er fortsatt stor etterspørsel etter foredlede produkter som sildelapper og filet, men også rund sild ser ut til å være populært. - Mange russere er konservative og det er grunn til å anta at det også i tiden fremover vil være stor etterspørsel etter hel, rund sild, sier markedsstipendiat i Moskva, Inger-Marethe Egeland. Hun tror at økningen i etterspørsel etter spesielt filet og sildelapper kan relateres til utviklingen innen produksjonen. -Bruk av sildelapper og filet er både tid- og ressursbesparende. Det gir således bedre fortjeneste og er mer anvendelig både til salting og marinering. En hake ved etterspørselen etter norsk sild er mangel på leveringer. Det har ført til at mange selskaper benytter andre lands sild i produksjonen, til tross for at de anser den norske fileten for å være av bedre kvalitet. -Hos en rekke grossister og produsenter i regionene i Russland nevnes mangel på norsk sild som et av de største problemene. Norsk sild har store markedsandeler, og det kan synes som om at vi ikke klarer å dekke etterspørselen. Men når det ikke finnes norsk sild eller sildefilet og lapper på markedet, kjøper produsentene filet eller frossen rund sild fra andre og fileterer selv, sier Egeland.