4,8 mill til luseforskning i Sogne- og Altafjorden.

Ordene kommer fra Kjell Maroni, fagsjef for Forskning og utvikling i FHL havbruk. I samarbeid med Villaksprogrammet i Norges Forskningråd har Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond nå bevilget midler til et prosjekt som skal bidra til økt kunnskap om sammenhengene mellom lakselus på villfisk og lakselus på oppdrettsfisk i to norske fjorder. De utvalgte fjordene er Altafjorden og Sognefjorden. Begge fjorder er foreslått som nasjonale laksefjorder av miljøvernminister Børge Brende før helga. ? Dette er fjorder hvor det finnes relativt mye data fra før av. I Sognefjorden opplevde vi i fjor alarmerende mye lus, mens tellinger i år viser at ingen utvandrende smolt kommer til å dø som følge av lakselus. Det viser at vi trenger mer kunnskap, sier Maroni. I Finnmark har forskning vist at det er villaksen som smitter oppdrettslaksen og ikke omvendt, også det har gjort forskere og næring sugne på mer kunnskap. Sammen med nye registreringer skal eksisterende data benyttes til å modellere hvordan samspillet mellom lus på vill og oppdrettet laks påvirkes av vind, strøm, tidevann, ferskvannsavrenning, plassering av oppdrettsanlegg og inn- og utvandring av villaks. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, Norsk Institutt for Naturforskning, Veterinærinstituttet og Universitetet i Oslo. Høsten 2002 vil bli benyttet til teoretisk modellutvikling, mens man i 2003 og 2004 også vil samle inn data fra feltregistreringer. Data for lusproduksjon hos innvandrende laks og stasjonær sjøørret samles inn fra fisk fanget i krokgarn, settegarn og fisk fanget med en spesiell levendefisktrål. Mengden av luseegg som slippes i elveos og etter oppvandring i elv skal estimeres ut fra antall oppvandret fisk og gjennomsnittlig lusemengde på disse. Data for lus i oppdrettsanleggene registreres løpende av lokale oppdrettere og veterinærer. - Et vellykket gjennomført prosjekt vil bety at vi har vi kommet et langt skritt videre i kunnskapen om hvordan lakselus opptrer i disse fjordene, sier Kjell Maroni. Et godt modellgrunnlag vil øke muligheten for å optimalisere næringas tiltak mot lakselus, blant annet ved riktig plassering av anlegg i forhold til strøm og ferskvannspåvirkning, og ved valg av riktig tidspunkt for lusebehandling i forhold til villfiskens vandringer. Prosjektet vil også bidra til økt kunnskap om villfiskens betydning for påslag av lakselus i oppdrettsanleggene.