500 000 tonn skrapjern prioritert foran oppdrett
I samme område som Firda Sjøfarmer søkte om å anlegge ny oppdrettslokalitet ønsket en oljerelatert virksomhet å lagre 500 000 tonn skrapjern. Fylkesmannen stengte døren for oppdretterne.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Avslaget fra kommunen mot å legge ut en ny anleggslokalitet ble begrunnet med nærheten til et fuglereservat. I samme område fikk et oljeselskap tillatelse til å anlegge et deponi med 500 000 tonn skrapjern fra Nordsjøen. Oppdretter Ola Braanaas reagerer kraftig på beslutningsvedtakene til myndighetene.
– Det er forferdelig at oppdrettsnæringen har fått et slikt ufortjent rykte på seg. Vi er matvareprodusenter som produserer sunn og god mat. At det blir så lite verdsatt i opinionen er jo helt absurd, sier styreleder i og grunnlegger av Firda Sjøfarmer, Ola Braanaas.
Artikkelen fortsetter under bildet..
FIKK FORTRINN: Den oljerelateret virksomheten ville anlegge et massedeponi på denne lokaliteten med oppbevaring av 500 000 tonn skrapjern fra Nordsjøen, hvorav 50 000 tonn ble klassifisert som farlig avfall. Fylkeskommuen ga aksept, mens Firda Sjøfarmers søknad om å anlegge en oppdrettslokalitet i samme område ble blankt avslått.
"Skrekkhistorie fra virkeligheten"
Det var på Aqkva-konferansen på Stord i midten av januar at Ola Braanaas fortalte skrekkhistorien som virkelig understreker hvilke motkrefter oppdrettsnæringen har å stri med i opinionen.
Histiorien strekker seg tilbake til starten av 2011 da Firda Sjøfarmer søkte kommunen om å anlegge en ny lokalitet utenfor Skiveneset i Hyllestad kommune. Det ble her søkt om en lokalitets-MTB på 3 120 tonn, og utlegging av fire merder. Selskapet møtte imidlertid motbør fra alle tenkelige instanser i forhold til disse planene.
Firda Sjøfarmers produksjon i sjø skulle heller ikke bli større, i det to andre lokaliteter skulle tas ut av produksjon.
– Området vi søkte om å anlegge lokaliteten i var i innflygningsområdet til fuglereservatet. Det ble vektlagt av Fylkesmannen som ikke forenlig å drive med oppdrettsvirksomhet i nærheten av reservatet, da det ville skape uheldige virkninger for fuglene, sier Braanaas. Artikkelen fortsetter under bildet..
RYSTET: Firda-gründer Ola Braanaas fortalte historien på Aqkva-konferansen på Stord. Begrunnelsen for avslaget fra kommunen var at den omsøkte anleggslokaliteten var i innflygningssonen til et fuglereservat. I tillegg klaget en hytteutleier uten omsetning, samt en sportsfisker på søknaden til Firda.
Hytteutleier og stangfisker protesterte
Avstanden mellom den planlagte plasseringen til anleggslokaliteten og fuglereservatet var ca to kilometer. Fylkesmannen var imidlertid ikke alene om å protestere mot utvidelsesplanene til Firda Sjøfarmer.
En fritidsfisker som fisket med stang på ”Lyreberget” ved Skiveneset protesterte mot oppdrettsplanene. Det samme gjorde en hytteutleier som leide ut hytter til tyskere. Det privateide selskapet hadde imidlertid ikke hatt omsetning de siste tre år.
I tillegg fantes det en gravplass 500 meter inne på Skivenesstranda som Fylkesmannen mente havnet i konflikt med de utvidete næringsplanene. Fra denne gravplassen ville det ikke en gang være mulig å se der oppdrettsanlegget var ment å ligge.
Disse faktorene utgjorde til sammen summen som førte til at kommunen mente at ulempene ikke sto i samsvar til fordelene ved å gi tillatelse til Firda Sjøfarmer om oppføring av ny oppdrettslokalitet.
Fikk anlegge massedeponi
Firda fant i seg selv argumentasjonen og begrunnelsen svært tynn. Men situasjonen ble ikke bedre da en oljerelatert virksomhet søkte om å anlegge et anleggsdeponi for mottak av gamle installasjoner fra Nordsjøen. Plasseringen for dette deponiet skulle være i samme avstand til fuglereservatet som den omsøkte anleggslokaliteten til Firda.
Massedeponiet skulle årlig ta i mot 500 000 tonn skrapjern til oppbevaring. Av disse totale volumene ville opp til 50 000 tonn, eller ti prosent være farlig avfall. Forslaget møtte ingen protester, selv ikke fra Fylkesmannen som hadde satt foten ned i forhold til påvirkningen til fuglereservatet.
– Disse massene ville tilsvare 25 000 vogntog i volum. Det er ikke noe tvil om at denne virksomheten ville påvirke langt mer enn hva et oppdrettsanlegg ville gjort, sier Braanaas.