83 millioner til nye havbruksprosjekter
Forskningsrådets Havbruksprogram vil øke den samfunnsfaglige forskningen for bærekraftig utvikling av havbruksnæringen. Satsingene på frisk fisk, fremtidens fôr, marine arter, avl og genetikk, internasjonalt samarbeid og forskerrekruttering videreføres også.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Havbruk påvirker og påvirkes av ulike samfunnsinteresser. Konkurransen om de beste arealene i kystsonen skjerpes på grunn av interessekonflikter mellom en voksende havbruksnæring og andre brukergrupper. Sjømatproduksjonen skal bidra til verdiskaping og positive ringvirkninger lokalt og nasjonalt. Gode rammebetingelser og gode forvaltningssystemer gir de beste forutsetninger for å oppnå dette. Videre vekst i norsk havbruk må være miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk bærekraftig og være basert på helhetlig kunnskap. Havbruksnæringen er regulert både når det gjelder tillatelser, arealtilgang, utslipp og miljø, fiskehelsehelse og fiskevelferd, produksjonsomfang og påvirkning på ville laksestammer. Kunnskap som fremmer et godt reguleringssystem er viktig for sikre en god og skånsom utnyttelse av ressursene langs kysten. Imidlertid er næringen avhengig av innovasjoner for å utvikles og på enkelte områder kan innovasjon være drevet av behov for tilpassing til de enhver tid gjeldende reguleringer, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
Satsningsområdene er å få opparbeidet gode miljøindikatorer som bidrar til å skape et enhetlig bilde av havbruksnæringens miljøpåvirkning, og de kan være viktig informasjon for å bestemme samfunnets aksept for påvirkning fra havbruksnæringen. Gode og pålitelige miljøindikatorer vil også være verktøy for forvaltningsmyndighetene når de regulerer havbruksnæringen.
Det inviteres derfor til prosjektsøknader med samfunnsvitenskapelig tilnærming innenfor følgende prioriterte områder. Innenfor den andre prioriteringen, inviteres til integrerte prosjektgrupper med både samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig kompetanse. Totalt 16 millioner er satt av til dette feltet.
Frisk fisk
I tillegg satses på fiskehelse hvor det viktigste er å skaffe til veie grunnleggende kunnskap for reduksjon av risiko for overføring og utbrudd av smittsomme sykdommer og lakselus. Viktige felt blir derfor epidemiologi, optimale driftsmåter, soner og brakkleggingsperioder. Totalt 12 millioner er satt av, og vil ha en varighet på fire år.
Fremtidens fôr
Norsk lakseproduksjon er verdensledende og har et stort potensial til videre vekst. En bærekraftig vekst inkluderer at fisken behov for næringsstoffer dekkes fullt ut under varierende miljøbetingelser og fôrsammensetning. Høy retensjon av næringsstoffene i fôret gir et kosteffektivt fôr samtidig som utslipp til miljøet minimaliseres.
Det er liten kunnskap om hvordan dagens produksjonsmetoder og betingelser samt fôrsammensetning påvirker fiskens behov for mineraler og vitaminer. Havbruksprogrammet inviterer i denne omgang til prosjekter på mineralernæring. Primært ønskes prosjekter med fokus på biotilgjengelighet av mineraler, metodikk for rask og kvantitativ bestemmelse av behov for mineraler eller bestemmelse av ernæringsstatus for mineraler i laks under varierende forhold.
Satser marint
Parallelt med utviklingen av marine arter (torsk og kveite) i oppdrett er det bygget opp en betydelig kompetanse på grunnleggende biologi hos disse artene. Samtidig er det en betydelig FoU innsats innenfor produksjon av rensefisk (leppefisk og rognkjeks) som et alternativ til medikamentell behandling mot lakselus. Mange av utfordringen man støter på i produksjon av både rognkjeks og berggylt vil trolig kunne løses med bedret kunnskap om artenes grunnleggende biologi, innenfor områder som for eksempel reproduksjonsbiologi, tidlige livsstadier, ernæring og immunitet. Her vil kunnskap og kompetanse fra andre marine arter kunne ha en overføringsverdi. Hele 16 millioner er satt av til forskning på andre arter.
Til slutt er det satt av 10 millioner til genetikk og avl, samt 4,5 millioner kroner som skal gå til yngre toppforskere i Havbruk.