85-åring vil investere i sjømat i Båtsfjord

Det har nå gått fjorten måneder siden han for første gang prøvde  å redde fiskematfabrikken Barents Seafood i Båtsfjord, som gikk konkurs. Da tok han kontakt med daglig leder Ronald Wærnes, og tilbød ham hjelp i form av kompetanse og kundenettverk, framskaffet etter et langt liv som gründer i dagligvarebransjen, skriver Finnmarken.

Selv om Barents Seafood ikke kunne reddes, har ikke Jakobsen gitt opp håpet om fiskematsuksess i Finnmark. I januar fortalte Finnmarken at pensjonisten nå akter å bruke all sin tid på å få i gang en fabrikk, og nå har dette resultert i fornyet kontakt med nettopp Ronald Wærnes, som i dag er daglig leder i Lyngen Reker.

– I forrige uke var jeg på besøk der i tre dager, og vi tar prosjektet videre, forteller Jakobsen.

– Det er kjempefint med litt frisk kapital, jeg setter utrolig pris på at det er folk som har troen på oss. Vi går en spennende tid i møte, sier Ronald Wærnes.

For selv om han trives godt i jobben i Lyngen, er det i Båtsfjord han ser for seg en framtid, og da helst i de lokalene han og fiskematfabrikken forlot for et drøyt år siden.

– Jeg vet på sikt at jeg skal hjem igjen, og da er det klart at det byr på muligheter når man sitter med et svært industribygg. Vi er nødt til å utvikle den eiendommen videre, og vi kan skape virksomhet der. Planene vi har er såpass interessante at Reidar vil gå inn på eiersiden. I løpet av 2014 vil jeg ha bestemt meg for hva jeg skal gjøre videre, sier han.sier Wærnes.

Parallelt med Ronald Wærnes’ arbeid, er Reidar Jakobsen i Oslo og jakter på nye sjømatmuligheter. Han vil blant annet reise på besøk til sjømatlinja ved Vardø videregående skole.

– Jeg har fått lov til å hospitere der noen dager, og det har jeg tenkt til å benytte meg av. Jeg tror ikke det vil være noe problem å finne interesserte folk blant dem som har utdannelse på fiskerilinja, sier han.

Leder ved sjømatsavdelingen i Vardø, Leif Haughom, bekrefter at skolen kan være interessert i et samarbeid med Jakobsen.

– Det er andre som er flinkere enn oss på hva som kreves for å lykkes, i forhold til å gå inn på et marked med et nytt produkt. Men vi har maskiner, vi har utstyr og dyktige håndverkere som kan faget sitt, og som kan være med på prøveproduksjoner og produktutvikling, sier han.