88 millioner marin forskning

Fridtjof Unander ønsker å styrke den marine forskningen.

– Marin forskning er viktig for Norge, både for å styrke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen, og for å kunne forvalte det marine miljøet og ressursene i havet til beste for kommende generasjoner, sier divisjonsdirektør Fridtjof Unander i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Forskningsrådet prioriterer derfor vekst på 90 millioner kroner til havbasert forskning og innovasjon i sitt budsjettforslag for 2016 som nylig ble presentert. En del av denne veksten skal gi en ny marin satsing romsligere rammer enn det nåværende programmet Havet og kysten har hatt.

– Forskningsrådets programmer innvilger i disse dager flere nye forskerprosjekter. De nye prosjektene Havet og kysten setter i gang fra 2015, er eksempler på forskning vi ønsker mer av hvis vi får gjennomslag for å styrke den marine forskningen, sier Fridtjof Unander.

Gode søknader

Programkoordinator Christian Wexels Riser er svært fornøyd med at Havet og kysten kan avslutte sin 10 år lange programperiode med en solid utlysning der det er tilgjengelig mer midler enn det som har vært tilfelle de senere årene.

– I tillegg har vi lagt midler i en stor felles utlysning om økosystemforskning. Mange forskere har satset på å søke til denne store utlysningen. Dermed fikk vi noe færre søknader enn forventet til Havet og kysten, men også rom til å innvilge flere av de søknadene som kom inn, sier Wexels Riser og viser til en innvilgelsesprosent på 30.

– Likevel måtte vi også denne gangen si nei til mange gode søknader som kunne vært innvilget, men det er godt å slippe å avvise en så stor andel av søknadene slik vi har måttet tidligere. De nye prosjektene vil sikre kontinuitet i forskningen i overgangen mellom gammel og ny satsing.

Mange prosjekter inkluderer doktogradstipendier og vil derfor også bidra til å utdanne nye marine forskere på mange viktige områder. Tematikken i de nye prosjektene spenner fra konsekvenser av petroleumsutslipp til evolusjon i fiskebestander og rekruttering til fiskeryrket.

Evolusjonære endringer hos silda

Katja Enberg ved Havforskningsinstituttet har fått vel 7 millioner kroner til et treårig prosjekt for å undersøke om fiskeriene har ført til evolusjonære endringer i bestanden av norsk vårgytende sild. Det er tidligere vist at fiskeriene har påvirket livshistorien eller livsløpet til mange bunnfisk-arter slik at fisken for eksempel er blitt yngre når den gyter første gang. Slike endringer har ikke vært observert i pelagiske arter (som sild og makrell), selv om også de er under konstant fiskepress.

Betyr dette at teorien er feil, eller er det noe annet som foregår med pelagiske arter? Det er utgangspunktet for Katja Enbergs prosjekt "Can contemporary evolution explain the many enigmas in recent dynamics of Norwegian spring-spawning herring?"

Norsk vårgytende sild er en av de største pelagiske bestandene i verden. Sannsynligvis er den også den best dokumenterte bestanden, med tidsseriedata blant annet for fangst tilbake til 1899, populasjondynamikk tilbake til 1904 og biologiske data på individnivå fra og med 1935. En rekke endringer i livshistorietrekk i samsvar med forventninger fra livshistorieteori har vært observert i denne bestanden. Samtidig overestimerer bestandsberegningen bestandsstørrelsen år etter år.

I dette prosjektet skal forskerne undersøke hvordan observerte mønstre henger sammen med data, livshistorieteori og statistisk modellering, og hvor mye av endringene som skyldes evolusjon.

– Resultatene vil være viktige for bestandsestimering og bærekraftig forvaltning av denne kommersielt og økologisk viktige bestanden, sier Katja Enberg. Samtidig håper hun at de vil kunne øke vår forståelse av menneskeskapte evolusjonære endringer i naturlige populasjoner.

Konsekvenser av oljesøl i Arktis

Anders Johny Olsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har fått nesten ni millioner kroner til det treårige prosjektet ”PWC-Arctic: "Effects of dispersed oil droplets and produced water components on growth, development and reproduction in Arctic pelagic copepods”.

Hensikten med prosjektet er å undersøke om oljesøl og oljerester i såkalt ”produsert vann” kan skade hoppekreps i arktiske farvann. Forskerne vil spesielt studere ishavsåte (Calanus glacialis) og feitåte (Calanus hyperboreus), som anses å være de viktigste planktonkreps¬artene i Arktis. Hoppekreps er sammen med annet dyreplankton hovedføde for blant annet torskeyngel. Nedgang i bestandene av dyreplankton vil påvirke produksjonen av fisk direkte.

– Hvis olje og oljerester utgjør en risiko for arktisk dyreplankton, vil dette være et viktig argument i debatten om oljeutvinning skal tillates i arktiske områder, eventuelt for hvordan oljeproduksjonen skal legges opp for å redusere konsekvensene av utslipp mest mulig, sier Anders Johny Olsen.

I prosjektet vil forskerne studere om oljekomponenter som blir lagret i fettet hos ishavsåte og feitåte, vil overføres til egg og larver og dermed skade neste generasjon. Videre vil de undersøke hvordan oljekomponenter som er til stede i vannet, vil påvirke utviklingen hos hoppekreps fra egg til voksen. De vil også finne ut hvor lang tid det tar før oljekomponentene skilles ut når dyrene overføres til rent vann.

Slik kunnskap er viktig for å kunne beskrive effekter av olje og oljekomponenter på bestander og økosystem. I tillegg til å innhente ny kunnskap om viktige arter i det arktiske marine økosystemet, kan derfor prosjektet bidra til kunnskapsbasert forvaltning av nordområdene våre. Arbeidet vil foregå på Svalbard og i laboratoriene til NTNU og SINTEF i Trondheim, og prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF Materialer og kjemi, Danmarks Tekniske Universitet og BioTrix (Trondheim).

Rekruttering til fiskeflåten

Jahn Petter Johnsen er professor i fiskeriforvaltning og fiskeriorganisering ved Universitetet i Tromsø og har fått 3,5 millioner kroner til et trårig prosjekt om rekruttering til fiskerinæringen: "Recruitment as a condition for value creation – impacts of fisheries restructuring and internationalization on fisheries employment networks". Tilgang til arbeidskraft er en forutsetning for å kunne øke verdiskapingen i sjømatsektoren. I dette prosjektet vil forskerne kartlegge viktige utfordringer for rekruttering til norsk fiskeflåte i framtida og foreslå mulige løsninger på disse utfordringene.

Gjennom studier av endringer som har skjedd i rekrutteringssystemet i fiskeflåten siden 2007, vil det bli kartlagt hvordan internasjonalisering av arbeidsmarked, konkurranse fra andre næringer, strukturpolitikk og bruk av utenlandsk arbeidskraft har påvirket rekrutteringen til fiskeflåten. De norske forskerne fra Norges fiskerihøgskole/Universitetet i Tromsø, Bygdeforskning og SINTEF Fiskeri og havbruk vil samarbeide med et prosjekt ved Memorial University of Newfoundland og vil dermed også kunne hente erfaringer fra tilsvarende prosesser på Newfoundland.

– Det blir spennende å se om en del av de endringene vi så i 2007, med en "fortynning" av fiskerimiljøene, har forsterket seg, eller om et mer internasjonalt arbeidsmarked har gitt positive effekter, sier Johnsen. Han mener resultatene fra prosjektet vil kunne være grunnlag for å utvikle en robust, nasjonal rekrutteringspolitkk for fiskeflåten, og til å utvikle gode rekrutteringsstrategier for bedriftene.