Acartia tonsa som levendefôr i akvakultur
Fremmede arter som i dag ikke brukes i kommersiell akvakulturproduksjon i Norge kan bidra til en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen, melder fiskeridirektoratet i en pressemelding.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Det er i utgangspunktet ulovlig å drive med produksjon eller bruk av fremmede arter i akvakultur i Norge. Akvakulturregelverket forbyr oppdrett av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet i området, melder direktoratet.
Fiskeridirektoratet kan gi dispensasjon fra denne regelen dersom det foreligger et særlig tilfelle.
Acartia Tonsa er enhoppekreps som brukes som levende startfôr til yngel i oppdretts- og akvarium industrien. Arten har vist seg å være gunstig til startfôring av marine arter som torsk, kveite, hummer og berggylt. Bruk av levende fôr i akvakulturproduksjonen er også definert som akvakultur og dersom arten som brukes er definert som en fremmed art, havner den inn under forbud mot tillatelse til akvakultur av fremmede arter.
Nye arter kan gi stort økologisk skadepotensiale
- Introduksjon av fremmede, skadelige arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Regjeringen åpner likevel i stortingsmelding nr 21 (2004-2005) for bruk av fremmede arter i akvakultur dersom det etter en risikovurdering ansees at slik introduksjon ikke påvirker naturlige økosystemer negativt, sier de.
Etter Fiskeridirektoratets vurdering er det en risiko for at Acartia Tonsa skal kunne formere seg og overleve i flere steder i Norge deler av året, dersom den skulle slippe ut av anlegget. Arten kan også fortrenge andre arter lokalt dersom den kommer ut i vannmassene, og Artsdatabanken har satt denne arten i høy risiko. Dette betyr at det økologiske skadepotensialet denne arten har kan være høyt.
Kontakt direktoratet for å få informasjon om risikoreduserende tiltak og dispensasjonsordninger. Ved å sette vilkår om risikoreduserende tiltak for å få ned skadepotensialet denne arten vil kunne ha til et akseptabelt nivå, vil den likevel kunne tillates i akvakultur. Derfor er det viktig at næringen og Fiskeridirektoratet går i dialog om hvilke tiltak som er tilstrekkelige til å redusere risikoen for spredning av denne arten, mener de.