Advarer mot genlaks i Science-artikkel

Firmaet AquaBounty Technologies har søkt om å få omsette genmodifisert laks i USA. Det amerikanske mattilsynet (Food and Drug Administration) sluttbehandler nå søknaden.

- Prosedyren som brukes for å beslutte om laksen skal bli godkjent, er den samme som brukes når medisiner skal godkjennes. Food and Drug Administration (FDA) baserer avgjørelsen på om produktet gir direkte bivirkninger, og om laksen har målbare avvik fra annen laks. Det er en veldig snever prosedyre. Den tar ikke hensyn til de viktigste effektene av en godkjenning av den genmanipulerte laksen, sier økonomiprofessor Frank Asche i ei pressemelding fra Universitetet i Stavanger.

Bør dra inn flere forhold Asche er en av forfatterne av artikkelen ”Genetically Modified Salmon and Full Impact Assessment” som er trykt i siste utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Science. Her trekker forskere fram flere forhold Food and Drug Administration bør ta hensyn til når de avgjør om den genmodifiserte laksen bør bli lovlig.

I tillegg til Asche er det Atle G. Guttormsen, Martin D. Smith og Jonathan B. Wiener som har skrevet artikkelen. Guttormsen jobber ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, mens Smith og Wiener er ansatt ved Duke University i North Carolina.

Bedre for folkehelsen Forskerne vektlegger at Food and Drug Administration må ta hensyn til effektene det kan gi om laksen godkjennes. De peker på mulige positive effekter, som bedre folkehelse, og mulige negative effekter, som ekstra miljøpåvirkning.

Formålet med å modifisere genetikken til laksen er å få den til å vokse raskere. Det vil gi lavere produksjonskostnader, slik at det kan produseres mer av laksen, og den kan selges billigere.

- Historien viser at lavere priser fører til at flere spiser laks. Det er dokumentert at konsum av laks har en positiv helseeffekt, påpeker Asche.

Om flere bytter ut storfekjøtt med laks kan det gi en miljøgevinst.

- Hvis folk bytter ut rødt kjøtt med laks, vil de fleste mene at det er positivt. For eksempel har storfekjøtt et stort klimaavtrykk. Det kreves mer energi å produsere det enn laks. Hvis genetisk modifisert laks utkonkurrerer de rette produktene, vil det kunne gi en miljøgevinst, sier Guttormsen.

Genmodifisert mat kan føre til økt matproduksjon fordi produksjonskostnadene reduseres. På den måten kan genmodifisert mat være med på å bekjempe sult i den tredje verden, påpeker forskergruppen.

Større miljøutfordringer FDA tar ikke hensyn til at økt produksjon av laks kan føre til større miljøbelastning enn i dag, understreker forskerne.

Dagens oppdrettslaks bidrar i dag til betydelige miljøutfordringer gjennom utslipp, interaksjon med villaks og spredning av parasitter.

- Utfordringene vi har med oppdrettslaks i dag vil forsterkes. Andre bekymringer er uante helseeffekter av genmodifisert mat. Genmodifiserte dyr gir dessuten høyere risiko enn genmodifiserte planter, fordi de kan spre seg fortere, sier Asche.

En barriere blir brutt Dersom laksen blir godkjent i USA, kan det få konsekvenser for matkonsumet i Norge.

En godkjenning av den genmodifiserte laksen, vil bety at det brytes en barriere, og at det i årene framover vil bli lovlig med andre genmodifiserte dyrearter, også pattedyr, påpeker Asche.

Dersom produksjon av genmodifsert mat øker, vil det bety høyere innhold av slike produkter i varer Norge importerer, mener han.

I 2009 var 77 prosent av soyaen som ble produsert i verden genmodifisert. Soya brukes til mange formål, for eksempel matolje, melk, mel og kjøtterstatning.

Hele to tredjedeler av all ferdiglaget mat inneholder en soyabasert ingrediens, ifølge Bioteknologinemnda.

- Det er per i dag ingenting som tyder på at det vil bli lov å omsette genmodifiserte dyr i Norge. Likevel vil produksjon av genmodifiserte dyr i andre land bety større innhold av genmodifiserte ingredienser i produkter vi importerer, sier Asche.