Advarer mot kutt i eksportavgiften

For litt over en uke siden la regjeringen frem et forslag om å kutte markedsavgiften for laks, ørret og pelagisk fra 0,75 prosent til 0,4 eller 0,5 prosent. Laks og ørret bidrar med store inntekter til Sjømatrådet og et slikt kutt vil innebære et inntektsfall på 150-200 millioner kroner for Sjømatrådet.

Sjømatrådet driver generisk markedsføring av laks og ørret nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet deres har vært utslagsgivende for å etablere norsk laks som en merkevare i utenlandske markeder. Administrerende direktør ved Sekkingstad AS, Bård Sekkingstad reagerer kraftig på regjeringens foreslåtte nedbygging av Sjømatrådets markedsaktiviteter.

Les også: Foreslår differensiert marknadsavgift for sjømat

- Vi er på lik linje med en rekke andre eksportører svært bekymret over forslaget. Sjømatrådet er en et svært viktig og godt redskap for markedsføring av norsk laks og ørret, sier han.

Sekkingstad AS eksporterer laks som i hovedsak leveres av små og mellomstore oppdrettere fra Hardangerfjorden i sør og opp til Sognefjorden i nord. Direktøren frykter norsk laks og ørret vil bli skadelidende om avgiften som finansierer Sjømatrådets virksomhet reduseres.

Les også: Vil bedre konkurransen med avgiftskutt på bearbeidede produkter

- Sjømatrådet har frontet sjømatnæringen i handelspolitiske saker. De har ofte vært flinkere enn næringens egne organisasjoner til å samle næringen i viktige saker. Sjømatrådet har mulighet til å åpne dører i ulike land på en måte som enkelteksportører ikke har.

Eksempelet Russland

Da Russland innførte et importforbud mot varer fra Norge og EU i august, fikk særlig ørretprodusentene seg en alvorlig knekk. Russland var det desidert viktigste markedet for ørret, og etter importstoppen stod man dermed igjen med store volumer og en svak etterspørsel fra andre markeder. Sekkingstad mener slike situasjoner vitner om hvor viktig Sjømatrådets arbeid er for næringen.

Les også: - Må revurdere markedsføringen

- Eksporten av ørret er hardt rammet etter at Russland, det viktigste markedet, ble lukket for norsk fisk. Ørret produseres i hovedsak på Vestlandet. Med unntak Lerøy er det i stor grad mindre og mellomstore bedrifter som eksporterer ørret. Disse trenger den viktige drahjelpen som Sjømatrådet gir. Redusert generisk markedsføring vil forverre situasjonen for ørretoppdretterne, sier Sekkingstad.

Direktøren mener regjeringen bør ta hensyn til de mange små og mellomstore bedriftene som kan bli rammet av en slik nedbygging av Sjømatrådet.

- Fiskeriminister Aspaker bør legge merke til at svært mange eksportører, oppdrettere og organisasjoner ønsker å beholde avgiften på dagens nivå. Det blir feil å redusere en avgift som er ønsket. Reduseres den viktige virksomheten i Sjømatrådet vil det i første rekke ramme små og mellomstore bedrifter, og ikke minst de som driver med produksjon av høyforedlede produkter. Konsekvensene kan bli alvorlige for norsk laks og ørret, og spesielt kan foredlede produkter produsert i Norge bli rammet.

Les også: Ser ingen grunner til å endre markedsavgiften for sjømat

- Norsk laks er en sterk global merkevare, ikke minst takket være innsatsen fra Sjømatrådet. Norsk oppdrettsnæring skal vokse i fremtiden. Generisk markedsføring av norsk laks er viktig når nye markeder skal bygges. Politisk ønske om vekst i oppdrettsnæringen harmonerer ikke med redusert satsing på generisk markedsføring. Sjømatrådet skaper gjennom sin arbeid et svært viktig fundament som vi og andre eksportører kan bygge videre på i markedsføring av våre produkter, sier Sekkingstad.

Han legger til at Sekkingstad og de fleste eksportører investerer mye i markedsføring. Effekten av forslaget fra fiskeriministeren vil bety at mindre penger vil bli brukt på markedsføring av laks og ørret. Bedriftene vil i ulik grad benytte spart eksportavgift til markedsføring.

Les også: FHL støtter kutt i Sjømatrådet

Les også: Sjømatrådet reagerer på budsjettkutt