Advarer mot skjevhet i beskatningen

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd, opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (DN), Rådet utarbeider en årlig rapport i egen rapportserie, som beskriver status og utvikling for bestanden av villaks. I en fersk rapport påpeker Vitenskapsrådet at langtidsutviklingen i laksebestandene i stor grad vil avhenge av bestandenes tilpasningsevne.

- Det er avgjørende at bestandenes genetiske integritet og genetiske variasjon bevares slik at råmateriale for evolusjonær endring bevares. Klimaendringene forsterker således betydningen av at den effektive bestandsstørrelsen holdes høy gjennom reguleringer av fiske og andre tiltak som sikrer tilstrekkelig antall gytefisk, samt at variasjonen i livshistorie opprettholdes, skriver rådet i rapporten.

Rapporten fra Vitenskapsrådet skal være forvaltingens sentrale dokument når det gjelder sammenstilling av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av villaks. I rapporten anbefaler Vitenskapsrådet at laksefisket reguleres slik at det i minst mulig grad er selektivt på enkelte størrelsesgrupper, kjønn og tid i sesongen for tilbakevandring.

- Fordelingen av størrelsesgrupper, kjønn og tid i sesongen for avlivet laks bør i størst mulig grad være lik fordelingen av disse trekkene for tilbakevandrende laks i de ulike bestandene.

Store variasjoner

I rapporten skriver rådet at man har avdekket en stor variasjon mellom vassdrag i hvilken grad og hvilken retning gjenutsetting bidrar til et selektivt fiske.

- For noen vassdrag kan kjønns- og størrelsesseleksjonen være så skjev at det kan være grunnlag for å anbefale endringer i beskatningsmønsteret. For de fleste vassdrag er imidlertid den positive effekten av reguleringer per i dag trolig større enn de mulige negative effektene av selektivt fiske som reguleringene medfører.

Varierende effekt av kvoter

Rådet viser til at bruk av kvoter generelt ikke bidrar til stor grad av størrelsesselektivt fiske, men dette varierer mellom vassdrag.

- Pålagt utsetting av stor laks medfører, som ventet, større grad av seleksjon i form av flere storlaks i gytebestandene. Fare for negative effekter av redusert genetisk variasjon ved at gytebestandsmålet fylles opp av færre store hunner vil være størst i bestander med få gytefisk. Små bestander er imidlertid de bestandene som generelt har minst andel gjenutsetting, og det var også liten størrelsesforskjell mellom gjenutsatt og avlivet laks i disse bestandene.