Astaxanthin fra laks
Laks akkumulerer fargestoffet astaxanthin som tas opp fra fôret, men finner vi dette igjen i blodet vårt etter et laksemåltid? Svaret vil gi oss økt forståelse av opptaks- og omsetningsmekanismene hos ulike dyr, og det kan være et viktig bidrag i kartleggingen av helsegevinster ved å spise laks.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Astaxanthin er et viktig marint karotenoid og et naturlig fargestoff i laksemuskelen. Det er også kjent som en effektiv antioksidant. Forskere ved AKVAFORSK har undersøkt opptak av astaxanthin i mennesker. De vil vite hvilke mengder som blir tatt opp og om det blir funnet igjen i samme form som i laksen. Seniorforsker Bjørn Bjerkeng ved AKVAFORSK har ledet prosjektet som ble støttet av Norsk Hydro og gikk i samarbeid med NTNU og HiST. Forsøket 100 mg astaxanthin ble gitt i ett måltid til mannlige forsøksdeltakere, og blodprøver tatt ut i opptil 76 timer og undersøkt for mengde astaxanthin. Astaxanthin finnes i ulike former, og i to ulike forsøk ble uforestret astaxanthin og astaxanthin forestret med fettsyrer testet. Astaxanthin kan dessuten bestå av ulike geometriske E/Z isomere og optiske R/S isomere*. Det ble brukt en blanding av disse isomerene, og en eventuell anriking i blodet ble undersøkt. Opptak i menneske påvist Maksimalt nivå av astaxanthin i blodet etter inntak av uforestret og forestret astaxanthin ble nådd etter hhv. 7 og 11 timer. Astaxanthin estere ble ikke påvist i blodet, noe som viser at forestret astaxanthin har blitt hydrolysert (spaltet fra fettsyren det var bundet til) i tarmen før opptak. Denne spaltingsprosessen kan være grunnen til at forestret astaxanthin brukte lenger tid på å bli tatt opp i blodet enn uforestret, og at mengden som blir tatt opp er 4-5 ganger lavere. De fant også at det blant de optisk isomere R/S formene var en selektiv anriking av (3R,3´R)-astaxanthin i blodet etter inntak av forestret astaxanthin, men ingen selektiv anrikning etter inntak av uforestret astaxanthin. -I sum betyr dette at forestret astaxanthin er mindre fordøyelig for menneske enn uforestret, sier Bjerkeng. Liknende funn er gjort hos laksefisk. Ellers ble det funnet en større andel av de Z-isomere formene i blodet til menneske enn i laks som tar opp mest all-E-astaxanthin. - Hvorfor mennesker anriker Z-isomere på bekostning av all-E-isomen er usikkert, men tyder på at det er ulike opptaksmekanismer for karotenoider fra tarm hos ulike dyr, fortsetter Bjerkeng. Dette antydes også av at opptakstiden i laksefisk er 2-3 ganger høyere enn hos mennesker. Hva betyr resultatene for oss? I likhet med laks er mennesker i stand til å ta opp astaxanthin fra føden. I forhold til dosen var maksimalt blodnivå relativt lavt. Hydrolyse av karotenoid estere i mennesker er en stereoselektiv prosess som hos laksefisk, mens opptak til blod synes å skje på en noe annerledes måte. Selv om human utnyttelse av astaxanthin har fått økt fokus pga flere gode egenskaper har det vært forsket lite på de helsemessige effektene av astaxanthin. - Det må gjøres flere studier på opptak, transport og lagring, samt hvilken effekt dette har på vår helse, før noen anbefalinger om regulært inntak kan gjøres, avslutter Bjerkeng.