Bakgrunnsnivå av miljøgifter overskygger bidrag fra akvakulturnæringen

Forsøk Havforskningsinstituttet har gjort viser at sei og torsk som beiter på fôrspill under anlegg, har mindre miljøgifter enn fisk i samme fjordsystem som beiter på naturlige byttedyr. - Dette indikerer at bakgrunnsnivåene av miljøgifter overskygger bidragene fra akvakulturnæringen, skriver Havforskningsinstituttet i sin siste risikovurdering av norsk fiskeoppdrett.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Pål Mugaas Jensen 

Ettersom det er forurensningsstoffer som PCB og DT i fiskeoljen og fiskemelet som brukes i produksjon av laksefôr, vil utslipp av fôr og avføring, nødvendigvis medføre at noe av det som noen uker og måneder tidligere ble tatt opp av havet, også går ut igjen når fiskeråstoffet brukes som fôr.

Les også: Miljødirektoratet ønsker ikke svare på Kvisgaards giftpåstander

Les også: Miljødirektoratet svarer på Kyst.nos spørsmål om miljøgifter

Havforskningsinstituttet har estimert at fôrspillet i snitt er på 5% og at utslipp av avføring er tilsvarende 11-13 %. Dermed går tilsvarende ca. 17 % av fôret ut igjen, noe som med fjorårets fôrsalg på 1,681 tusen tonn, blir til at 286 000 tonn fôr/avføring ender i havet. Havforskningsinstituttet fordeler så dette på snitt-tallet på 576 lokaliteter som til enhver tid var i drift, og får da et utslipp på ca. 500 tonn per lokalitet.

Ved å bruke tall fra overvåkningsprogrammet som Nifes kjører i forhold til miljøgifter i fôr (fra 2013) kommer de frem til at hver lokalitet i gjennomsnitt slipper tilbake til havet miljøgifter tilsvarende i tabellen under.

Sum DDT g/ år Sum klordan g/år HCB g/år  Sum PBDE7 g/år Sum PCB6 g/år Sum PBDE7 g/år Cd g/år Hg g/år Cu g/år
Estimert utslipp per lokalitet 6 1 1 3,5 3,1 0,4 115 15 4,5

Kildene i havet til det meste av denne forurensingen er langtransport enten via atmosfære eller via vannet. Spørsmålet blir om dette punktutslippet som et oppdrettsanlegg representerer er av signifikant betydning.

For å finne litt mer ut om det analyserte Havforskningsinstituttet i 2012 torsk og sei som hadde beitet på fiskefôr fra oppdrettsanlegg i Masfjorden, og sammenlignet dem med fisk fra samme fjordsystem som beitet på naturlige byttedyr.

Resultatene kan synes overraskende ved første øyekast – basert på hva man har kunnet lese om miljøgiftinnhold i fet fisk, men med tanke på utviklingen av fôrråstoffer de senere årene er det gjerne ikke så pussig likevel.

-  Målinger av persistente organiske miljøgifter målt i lever fra sei og torsk fanget under et oppdrettsanlegg og sammenlignet med tilsvarende nivå i sei fra en referanselokalitet i samme fjordsystem (Masfjorden) indikerer at bakgrunnsnivå av persistente organiske fremmedstoff i dette fjordsystemet overskygger bidrag fra akvakulturnæringen, skriver Havforskningsinstituttet i sin risikorapport.

Les rapporten her

Ettersom dette er resultater kun fra Masfjorden, mener de at oppfølgende studier bør gjøres i andre fjordsystem for å få bekreftet disse resultatene.

Selv om nye plantebaserte ingredienser har redusert nivået av mange miljøgifter i fôr og fisk, følger det med denne utviklingen nye utfordringer i forhold til sprøytemidler.

- Ingredienser brukt som råstoff til fôr i oppdrettsnæringen har endret seg fra i hovedsak å være basert på marine råstoff til i hovedsak å være basert på råstoff fra planteproduksjon. Vi trenger derfor mer kunnskap om hvilke nivå disse ingrediensene har av pesticider brukt i planteproduksjon, og om utslipp av slike forbindelser fra fôrspill og fekalier kan påvirke organismer som lever i området rundt et oppdrettsanlegg, skriver Havforskningen.