– Beredskapen er så å si ikke-eksisterende

– Vi savner et beredskapssystem som trer i kraft med en gang en slik situasjon oppstår, sier miljøvernsjef Kjell Kvingedal, hos Fylkesmannen i Hordaland.

Les også: Nylund: - Det må utvikles en strategi for gjenfangst ved rømming

Til nå er det meldt om 150 000 rømt laks og regnbueørret etter ekstremværet «Nina». Fylkesmannen konstaterer rømt oppdrettsfisk i alle fjordsystem i fylket.

– Det er en katastrofal situasjon. Vi vet ikke konsekvensen av dette. Det får vi kanskje aldri vite når det gjelder spredning av sykdom, og hvilken skade dette kan gjøre i vassdragene våre, sier Kvingedal til NRK.

Miljøvernsjefen mener hendelsene etter ekstremværet, «Nina», vitner om at beredskapsordningen ikke har vært god nok.

– Det har vært for mye armer og bein, og det har vært i altfor stor grad basert på fri vilje. Ære være de frivillige som har gjort en kjempeinnsats, men det kan ikke være hoveddelen i en framtidig beredskapsordning om slike situasjoner skulle oppstå igjen, sier Kvingedal.

– Sammenliknet med beredskap innen akuttforurensing er den nesten ikke-eksisterende. Ved oljeutslepp er det et system som trer i kraft med en gong. Et veldrevet system som er basert på risikoplanlegging, øvinger, og klare aksjonsplaner når situasjonen oppstår, sier Kvingedal.