Bevilger støtte til forskning av kontrollrom for havbruksnæringen

Flere selskap har i dag komplimentert utfôringsdriften fra fôrplattform med landbaserte kontrollrom.

Regionalt Forskningsfond Nord har bevilget støtte til et prosjekt der JM Hansen, Salmar Farming, Nordlaks, SB Seating, SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU og ACE skal se på hvordan et kontrollrom ideelt sett bør utformes. Og hvordan kan en best legge til rette for å støtte drift og operasjon ute på et oppdrettsanlegg, melder prosjektleder Helene Moe ved SINTEF Fiskeri og havbruk.  

- En har indikasjoner på at samlokalisering av utfôring vil gi bedre fôringsresultater blant annet fordi en kan innhente beslutningsgrunnlag til å utvikle felles strategier for distribusjon av fôr. En kan fôres etter fiskens optimale sykluser og ikke være styrt av når mannskap er på anlegg. Stadig flere selskap går i denne retningen og en bør se på hvilke andre verdier en kan hente ut av et kontrollrom, sier hun.

I tillegg til utfôringsfunksjon kan et team på land støtte opp om andre funksjoner.

Spørsmålene de lurer på er: 

- I hvilken grad kan et kontrollrom fungere som operasjonsstøtte ved komplekse operasjoner for utepersonell?

- Hvilken nytte kan en ha av kontinuerlig overvåking av anlegget gjennom bildeoverføring og instrumentering for måling av anleggsintegritet og forholdene til fisken?

- Og hvordan bør en uforme arbeidsplassen med tanke på den jobben som skal gjøres?

Moe sier det kan være snakk om lange stillesittende økter og en vil også se på det de i dag vet om helse og ytelse, og hvordan mennesket påvirkes av lange økter med stillesitting. En døgnbemannet landbase vil ha muligheten til å utvikle helt nye støttetjenester for eksempel profesjonalisering av beredskapsfunksjoner til ute-arbeiderne.

For å få en god bruk av teknologien kreves det at styringsenheter, informasjonsgivere og kommunikasjonsapparat samles på en gjennomtenkt måte som også er tilrettelagt for simultane brukere.