Bærekraft med blåskjell

- De store mulighetene handler om bærekraftig produksjon av mat. CO2- lagring er en konsekvens av dette. Våre resultater viser vi kan dyrke mye mer skjell eller andre filtrerende organismer med et høyere matinnhold, forklarer forsker Tore Strohmeier ved Havforskningsinstituttet til Aftenbladet.

Forskere fra Havforskningsinstituttet bruker i dag et areal på mellom 10 og 20 kvadratkilometer hvor oppstrømmingsmetoden brukes. I norske fjorder totalt kan det være snakk om et område på mellom 4000 og 5000 kvadratkilometer.

Tidligere har forskere ved Havforskningsinstituttet vist at mengden planteplankton i økosystemet øker to til tre ganger ved bruk av denne metoden. Som planter på land binder også planteplankton CO2. Men alt dette lagres ikke. Likevel kan oppstrømmingen av næringssalter kan gjøre fotosyntesen to til tre ganger mer effektiv med påfølgende økt CO2- opptak.

I Lysefjorden er det gjort beregninger som viser at testanlegget tar opp 2000 tonn CO2 på én sesong. Tallet avhenger av hvor mye av karbonet som går ut av fjordsystemet enten i form av høstede blåskjell eller lagret karbon i dypet. Opptaket av CO2 tilsvarer utslippene fra rundt 1500 biler som går 10 000 km i året.

- Metoden framstår som en bærekraftig produksjon av mat. Det skjer også i naturlig miljø, uten bruk av kjemikalier eller medikamenter, samtidig som tiltaket reduserer karbonutslipp. I Lysefjorden er systemet oppe og går, men skal metoden utvikles og få betydning, må det tilrettelegges og satses nasjonalt. Men med vilje og handling er mulighetene store for bærekraftig matproduksjon langs hele norskekysten, sier Strohmeier til Aftenbladet.