Chiles konkurransefortrinn har forsvunnet
Opprydningen etter ILA-krisen har vært særdeles kostbar for Chile. Professor Bjørn Hersoug peker på at konkurransefortrinnet til den chilenske oppdrettsnæringen er langt mindre nå enn før krisen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det illustreres best ved en sammenligning av produksjonskost de to landene mellom.
Mens Chile før krisen hadde en produksjonskost på 1,83 US Dollar, har dette tallet nå nærmest fordoblet seg og ligger ifølge Hersoug nå på 3,63 US Dollar, tilsvarende nærmere 21 kroner.
Det er marginalt høyere enn Norge, som ifølge Hersoug ligger på 3,60 US Dollar.
Den langt sterkere statlige kontrollen etter krisen har medført en rekke pålegg, også etter initiativ fra næringen selv, som har dratt produksjonskostprisen opp.
Høyere smoltkost, mer kostbar logistikk og dyrere behandling av vann og dødfisk er alle faktorer som har ført til at produksjonskosten har nærmet seg norsk nivå.
Dagens lover med kun 17 kg fisk per kubikkmeter vann, samt mer vaksiner har skapt mer stabile og sikre sanitære forhold, men har også vært kostnadsdrivere til produksjonen.
– I første omgang vil det ikke bety så mye at konkurransefortrinnet er svekket, da Chile primært opererer i markeder hvor Norge er lite inne i. I Japan er det ørret og coho som gjelder, mens Brasil også importerer en del ørret. USA-markedet har Norge vært ute så lenge, og heller ikke der vil det spille så stor rolle, sier Hersoug.
– Det er heller på det europeiske markedet at det vil gi Norge et konkurransefortrinn at chilenerne produserer laks dyrere enn før, sier Hersoug.
Les også: Tror på rask konsolidering i Chile
Artikkelen fortsetter under bildet..
LIKE FORHOLD: Chilenernes tidligere billige produksjon av laks har de siste årene gjort et betydelig hopp for å kunne holde de sanitære forholdene i hevd. Men selv om konkurransefortinnet er svekket har ikke det all verdens betydning for den norske produksjonen, mener professor Bjørn Hersoug.
Jevnere temperatur, bedre råvaretilgang
Like fullt opprettholder den chilenske næringen den ekspansive veksten. Landet har flere komparative fortrinn som gjør at næringen har kunnet komme så fort opp på bena igjen, og ifølge estimatene til Hersoug vil landet produsere 370 000 tonn rødfisk i 2013.
– Chile har en langt kortere vei til Peru for tilgang av fiskemel og fiskeolje. I tillegg er sjøtemperaturene mye jevnere enn hva vi har i Norge hvilket fører til en jevnere produksjon året gjennom, sier Hersoug.
Professoren peker også på landets mange handelsavtaler og at nær 70 prosent av all eksport går til videreforedling som viktige faktorer for den chilenske oppdrettsnæringen.
President Pinera ser forbi Norge
Landet har i stor grad fått stabilisert de biologiske forholdene etter krisen, og president Pinera har uttalt at landet i fremtiden ikke trenger å være nest største lakseprodusent på verdensbasis.
At landet også produserer tre typer rødfisk i stor skala har også gitt landet et mer differensiert og bedre tilbud. Coho og ørret vil også i 2012 til sammen være større enn produksjonen av atlantisk laks.
– Landets produksjon av coho, ørret og atlantisk laks har gitt landet langt flere ben å stå på. Når produksjonen av de andre artene enn atlantisk laks øker har det forbedret forankringen til produksjonen ytterligere, sier Hersoug.