Ødela tsunamien økosystemet?

Etter tsunamien ble et samarbeidsprosjekt mellom indonesiske forskningsinstitusjoner, lokale myndigheter i Aceh og Havforskningsinstituttet startet. Med hjelp fra Verdensbanken og Den norske ambassaden i Jakarta ble det bestemt hvilke undersøkelser som skulle gjennomføres. Prosjektet består av tre hoveddeler og har en foreslått tidsramme fra 2005 til 2009. Det er foreløpig finansiert av Norge, men indonesierne vil gradvis overta både finansiering og gjennomføring. Små effekter På toktet i 2006 ble undersøkelsesområdet utvidet, og bunnkartleggingen var mer detaljert. Det ble ikke observert store effekter av tsunamien verken på bunndyrssamfunn, plankton eller fisk. Våre thailandske samarbeidspartnere har også undersøkt vestkysten av Thailand, og heller ikke der er det funnet store effekter på økosystemet. Naturen er ofte i stand til å håndtere store, naturlige hendelser. Menneskelig aktivitet som fører til temperaturøkning, utslipp av kjemikalier eller næringsstoffer kan ha mer alvorlige og langsiktige virkninger på økosystemet. Hele økosystemet Det første toktet ble gjennomført i juli-august 2005, og et tilsvarende tokt gikk i august-september 2006. Begge gangene deltok 35 indonesiske forskere og teknikere samt fem norske og tre thailandske forskere. Undersøkelsene tar for seg hele økosystemet og kombinerer oseanografi med undersøkelser av forurensning, plankton, bunndyr og fisk samt prøvetaking av sedimenter. I tillegg gir en detaljert bunnkartlegging bedre forståelse av de ulike prosessene i havet. Ved å koble fiskeressurser som kan måles akustisk, mot topografi kan forskerne se interessante fordelingsmønstre. Undersøkelser over tid gir også bedre kunnskap om de langsiktige virkningene på fisk og andre marine organismer. Multistrålekart av barriererevet utenfor Nordvest-Sumatra. Rødt område er 20-30 m dypt. De grå og sorte merkene representerer forekomst av fisk målt akustisk og viser hvordan fisken er fordelt i forhold til topografien. Avsetning av sand Den mest åpenbare observasjonen på toktet i 2005, var avsetninger av mellom fem og 22 cm sand og grus på bunnen på de fleste undersøkte stedene. På barriererevet utenfor nordvestkysten av Sumatra var det mye sand. Dersom korallene blir ødelagt, vil det påvirke andre organismer som vokser på eller holder til i nærheten av dem. Man fryktet at de observerte endringene kunne ha konsekvenser for både fisk og andre marine organismer. Nærmere undersøkelser viste at det meste av sanden var korallsand som stammer fra revet. Tsunamien kan ha rotet opp sanden og spredd den ut på korallene, men det er usikkert siden vi ikke har bilder fra før tsunamien. Ved havbunnskartleggingen på innsiden av Simeulue-øyene som ligger nær episentret for jordskjelvet, viste det seg at det hadde gått store undersjøiske ras. I området rundt rasstedet ble det observert mye reker og fisk.