Det kan lønne seg å trimme fisken

 Elisabeth Nodland

Sørensen la frem forskningsresultater på hvordan strømutsatte lokaliteter kan bidra til bedre vekst og kvalitetsgevinst under FHF sin samling for aktører innen verdikjede laks på Hell. - Status i dag er at det er høy dødelighet i sjøen, samtidig som man vet lite om sammenhengen mellom en sedat livsstil og ernæring hos fisk, mener Sørensen.

Laksenæringen har et mål om å bedre robustheten til oppdrettslaksen. Målet er å få en fisk som har god sykdomsresistens både mot virus, bakterier og parasitter. I tillegg må den kunne tilpasse seg et varierende fysisk miljø og ha god produktkvalitet. - Fôret som produseres for laksen er godt komponert ernæringsmessig for at fisken skal utnytte det på best mulig måte, og for å gi fisken god tilvest. Likevel vet man for lite om sammenhengen mellom fôr og produktivitet. Det er mye fett i dagens fôr, samtidig som fisken har lavt aktivitetsnivå. Vi ønsket derfor å undersøke samspilleffekter mellom fettinnhold i fôr og svømmeaktivitet på produksjonsegenskaper ved å se på vekst, fôrutnyttelse og kvalitet, forklarer Sørensen.

- Et forsøk ble gjennomført ved havbruksstasjonen i Tromsø fra 10.august til 17. november 2010. Det ble brukt atlantisk laks fra Salmobreed og fisken ble veid individuelt og merket med Pit-tag. Fisken ble fordelt på tolv merder med 100 fisk per merd og med en naturlig fotoperiode. To ulike fôr ble spesiallaget og det ble laget ett lav fett fôr med 25 prosent fett og et høy fett for med 35 prosent fett. For å få til ulike strømhastighet, ble det brukt merder med ulik maskevidde og ulik plassering.

Tøff behandling - Fisken fikk rimelig tøff behandling i forkant av forsøket, og dette resulterte i et massivt angrep med skottelus som mest sannsynlig førte til CMS utbrudd i forsøksmerdene. Resultatet ble at vi fikk en dødelighet på 50 prosent starten av forsøket. Likevel mener vi at hovedtrekkene i konklusjonene er reelle, sier Sørensen.

Foreløpige resultater - Vi kunne se en tendens til bedre tilvekst i de lokalitetene med høy strøm. I tillegg var det en signifikant forskjell mellom samspilleffekten mellom fôr og strøm. Fisken som fikk fôr med høyt fettinnhold og samtidig var plassert i høystrømslokalitet, hadde best tilvekst. Ellers var det ingen signifikante effekter på verken fôr eller strøm når vi så på dette i sammenheng med kondisjonsfaktor, hjertesomatisk indeks, leverindeks og viceral fettindeks (innvollsfett). Likevel viste det seg at fisken som fikk høy fett fôr hadde høyere fettavleiringer i hjerte, innvoller og i den hvite muskulaturen enn den fisken som fikk lav fett fôr.

- Fisken på de lokalitetene med høy strøm hadde mindre bukfett, men høyere fettinnhold i muskel og hjerte. Det ble også oppdaget bedre tekstur og mindre gaping samt bedre oksygenopptak i hjertecellene hos den fisken som sto på lokaliteter med høy strøm.

- Hovedresultatene indikerer at laks i strømutsatte merder fôret med høyenergi fôr, gir raskere tilvekst, bedre fôrutnyttelse og bedre produktkvalitet. Det kan derfor lønne seg å trimme fisken, mener Sørensen.