Drone, merd, flygende, overvåkning Sintef

- Droner åpner for nye muligheter

Sintef holder på å teste ut bruke av flygende droner i oppdrettsnæringen. – Det åpner for nye muligheter for både dokumentasjon og kontroll av både anlegg og operasjoner til havs, sier Sintef-forsker, Eirik Svendsen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Er oppdrettsanlegget godt nok forankret, hvilke brønnbåter er hvor og når, og har merden svakheter som kan føre til rømming? Alt dette kan man nå få oversikt over. Bokstavelig talt, og med et par tastetrykk – og tekno-hjelp fra “oven”.

Oceaneye" er navnet på utstyret som ble brukt under testinga. Ballongen, som er fylt av helium, er også utstyrt med kamera som kan lette både dokumentasjon og overvåking av marine operasjoner. Foto: Sintef

– Bruk av droner (små ubemannede fly) og “flyvende øyne” – det vil si kamera som er festet til posisjonerbare heliumballonger, åpner for nye muligheter for både dokumentasjon og kontroll av både anlegg og operasjoner til havs. Derfor er vi nå i gang med å teste ut teknologien, forklarer forsker Eirik Svendsen i Sintef til Gemini.no.

I prosjektet, som har fått navnet Sensodrone, ble det nylig gjennomført forsøk med denne typen utstyr ved et forskningsanlegg for oppdrettsfisk. Og resultatene er gode.

– Utstyret ga oss svært bra bilder med mye detaljer. Vi var for eksempel i stand til å se hvordan fisken oppførte seg da nota ble snevret inn. Dette gjør utstyret godt egnet til beslutningsstøtte. Bildene vi fikk ga oss også god informasjon om for eksempel HMS-forhold, og oversikt over hvilke båter som var hvor, sier forskeren.

Avdekker mulige materialsvakheter

Bildene sendes til en liten enhet, og gir detaljert informasjon om hva som foregår på sjøen. Foto: Sintef

En av løsningene Sintef ser for seg, er at oversiktsbildene som tas fra lufta, kobles til tegninger og annen informasjon om oppdrettsanlegget. Dette vil gjøre det mulig å sammenlikne og identifisere avvik i for eksempel fortøyninger eller deformasjon av flyteringer. Slik kan man oppdage svakheter som i verste fall kan føre til utstyrsbrudd og rømming i tide.

Det flyvende “øyet” kan også utstyres med en såkalt AIS-transponder (Automatic Identification System), som synliggjør aktiviteten som pågår. Dette kan være nyttig for andre skip i området.

Strengere dokumentasjonskrav

Bakgrunnen for at dette utstyret nå testes, er at oppdrettsbransjen må forholde seg til stadig strengere dokumentasjonskrav, både med hensyn til HMS, forurensing og rømming. Skjer en ulykke, må det som faktisk

– Fordi denne teknologien også gjør det mulig å filme, vil det lette arbeidet med å kartlegge ulike hendelser og avvik, og dermed dokumentere hva som skjedde, når og hvordan, sier Svendsen.