- Einskildforskarar bør roe seg ned

Kari Johanna Tveit Harald Sægrov i Rådgivande Biologar i Bergen uttalte ovanfor Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no tidlegare denne veka at det er mykje som tyder på at lakselus ikkje har ein bestandsregulerande effekt på villaksen. For å underbygge påstanden viser han til resultat frå undersøkingar gjennomført både i Noreg og i Irland.

Parasittar skadar verten sin Sægrov si uttaling har skapt engasjement i villaksmiljøet og prosjektleiar Erik Sterud i elveeigarane sin medlemsorganisasjon meinar han har sove i parasittologitimen. Sterud viser mellom anna til at det er ein naturleg grunn for at lakselus vert omtala som ein parasitt, og det er at den skadar verten sin.

Bør høyre på forskingsinstitutta Men det er ikkje berre Sterud som reagerar på uttalingane frå Sægrov. Øyvind Fjeldseth og Arne Lyse i Noregs Jeger og Fiskarforbund (NJFF) meinar påstandane er provoserande og framhevar at det er svært viktig at vi fortsette å ta Havforskingsinstituttet og Norsk Institutt for naturforsking sine åtvaringar på alvor. Vidare oppfordrar dei einskildforskarar om å roe seg ned før dei utan fagleg belegg avskrive lakselusa sine reelle negative effektar.

Les heile innlegget frå Fjeldseth og Lyse nedanfor.

Fraskriver lakselusa og oppdrettsnæringen et betydelig ansvar

På Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no onsdag 30. november går biolog Harald Sægrov fra Rådgivende Biologer langt i å fraskrive lakselusa og oppdrettsnæringen et betydelig ansvar for at det i 2011 tas langt mindre villaks i Sogn og Fjordane fylke sammenliknet med 1970- og 1980-tallet. Dette er feil!

Rådgivende Biologer har ikke egen forskning på lakselusas virkning på vill laksesmolt i fjordene eller havet. Forskningsmiljøene som gjør dette - i hovedsak NINA og Havforskningsinstituttet - har funnet skadelig effekt og dødelighet på villaksen (se f.eks. Havforskningsinstituttets risikovurderingsrapport om miljøvirkninger fra norsk oppdrett - Fisken og havet, særnummer 3–2011). Det er stor enighet om at lakselus utgjør en trussel mot de ville bestandene av laks og sjøørret.

Å påstå at lakselusa ikke har betydning for laksebestandene på Vestlandet, er provoserende. Ikke minst ovenfor dem i Hardanger som slåss for å berge restene av laksestammene i elvene sine. Villaks i uregulerte elver i Hardanger sliter fremdeles etter 15 års fiskeforbud i elv og i fjord. Det virker her å være stor forskjell i sjøoverlevelsen mellom laks fra elver i indre og ytre strøk. I Etnevassdraget ytterst i Hardangerfjorden har en i høst en gytebestand på ca 2200 villaks. Eidfjordvassdraget innerst i fjorden har i år en gytebestand på mindre enn en tidel av Etne. Historisk sett har Eidfjordvassdraget omtrent samme potensial som Etnevassdraget. Det er vanskelig å finne andre forklaringer på ulikhetene enn lakselusa.

Rådgivende Biologer har hvert år siden 1998 gjort undersøkelser i sjøaure- og laksevassdrag i Hordaland og etter hvert Vestlandet. Gjennom undersøkelsene er det dokumentert store luseskader på sjøaure over hele Vestlandet. Unntaket er kontrollområdet Jæren der det ikke finnes oppdrett. I siste rapport fra 2010 står følgende; ”I Hardangerfjorden var det lite endring frå dei føregåande åra. Store mengder sjøaure vandrar attende til elveosane på grunn av lakselusinfeksjonar, men infeksjonane kom seinare enn i 2008 og også seinare enn mediantidspunktet for perioden 2000 til 2008.

Ryfylke viste i 2008 den same positive utviklinga som resten av Vestlandet utanom Hardanger. Vi fann dette året langt ferre lakselusskadd fisk enn dei føregåande åra, og lakselusinfeksjonane var relativt låge. I 2009 var tilstanden tilbake til slik den var i perioden 2000-2007. Vi observerte like store mengder lakselusskadd aure, med om lag like høge infeksjonar og til same tidspunkt som dei føregåande åra. I kontrollområdet Jæren & Dalane var tilstanden slik som føregåande år, og lik det vi finn i andre område utan oppdrett.”……”Vi antar at laksesmolt er utsett for dei same påverknadane av lakselus som sjøauresmolt, med dei same variasjonane mellom år og regionar.”

Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at Rådgivende Biologer mener lakselusa er skadelig for laksesmolten. Overraskende nok er Sægrov selv medforfatter til rapporten.

Mellomlaksen har hatt oppgang i årets lakseinnsig til Vestlandet. Dette indikerer at smolten som gikk ut av elvene våren 2009 har klart seg godt, og samsvarer med Havforskningsinstituttets rapport til Mattilsynet (Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs Norskekysten i 2010). Der ble det vist til relativt lite lakselus under smoltutvandringen i 2009.

Oppgangen merkes best i elver med moderat oppdrettspåvirkning, elver med tidlig smoltutvandring og elver med kort avstand fra elv til hav. Elvene inne i fjordene har hatt mindre økning.

Man bør likevel merke seg at det har kommet lite smålaks tilbake på Vestlandet. Selv i utpregede smålakselver som Ørstaelva har mellomlaksen dominert. Det er derfor dessverre ikke gitt at neste sommer blir like god. Unntaket kan bli typiske storlakselver, der man fortsatt kan håpe at 2009-smolten kommer tilbake som storlaks.

Det er derfor avgjørende at vi fortsatt tar ledende forskningsmiljøers entydige advarsler alvorlig - og ikke minst at enkeltforskere besinner seg før de uten faglig belegg avskriver lakselusas reelle negative effekter.

Øyvind Fjeldseth, fiskekonsulent NJFF og Alv Arne Lyse, prosjektleder villaks NJFF/Norske Lakseelver