- En bedagelig fisk å jobbe med
Det sier Tommy Bjerke daglig leder i Nordic Halibut Askøy, om kveiten. Han har jobbet med kveiteyngelproduksjon siden 1998 og er klar på at gode medarbeidere er nøkkelen til suksess.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Vi har et godt arbeidsmiljø og bra samarbeid. Det er viktig med flinke folk i en slik produksjon, sier han.
Det ble i 2013 slaktet ca 1600 tonn kveite fra fire oppdrettere. Produksjonen varierte fra 200 til 400 tonn. De største produsentene er helintegrerte med egen stamfisk og yngelproduksjon. Nordic Halibut avdeling Askøy produserte 530.000 kveiteyngel i fjor og venter å ligge på en 5-600 000 i året som kommer.
- Vi har de siste årene fått stabil tilgang på egg og har gode rognmengder for produksjon, sier han.
Begrensninger
Norsk sjømat senter skriver at den største begrensingen for kveiteproduksjon for tiden er tilgangen på yngel og at det i tillegg til norsk produksjonen importeres yngel fra Canada.
- Vi har heldigvis en god stamme for satsing og god erfaring på kveiten. Vi har også gjort de rette investeringene og fått bygget opp en god stamfiskbase. Fremgangsmåten er elementær, det er viktig å ikke gape over for mye, sier Bjerke.
Han forteller at til tross for gode resultater er det ikke utvidelser i sikte enda.
- Det er ikke særlig mer kapasitet i anlegget vårt enn det vi produserer i dag, og bygging av nye anlegg skjer ikke før alt er bedre kontrollert. Vi ser enda fisk med øyevandring og noen som mangler pigmentering Derfor er god yngelkvalitet noe som må fokuseres på fremover, sier han
Tidkrevende men lønnsom
Kveiten krever jevn temperatur for god vekst og valg av lokaliteter der derfor avgjørende for gode resultater. Stabile forhold og å holde fisken på land lengst mulig er også elementært i produksjonen.
- Vi pleier å si minst i 300 dager på land. Den lange tiden på land gjør det spesielt utfordrende når det kommer til vannbehandling. Her gjør vi små tiltak hele tiden for å ha best mulig forhold for fisken, sier Bjerke.
Med den lange produksjonstiden på fire til fem år ser kveiteoppdrett allikevel ut til å være en lønnsom nisjeart med en pris på nærmere 100 kroner kiloen.
- Når en starter med kveite er det viktig å tenke på at en binder opp mye kapital. Det er svært tidkrevende og anleggene er dyre. Men når det går bra er det en utrolig rolig og behagelig fisk å jobbe med, sier han.
Havforskningsinstitutet i Bergen deltar i et nytt EU prosjekt som skal forske på sentrale utfordringer innen kveiteoppdrett. Problemstillinger rundt ernæring og bakteriologi vil stå sentralt i de nye prosjektet som skal gå over 5 år. Virussykdommen VNN (nodavirus) er en av de største sykdomsproblemene i yngelproduksjon av kveite og det skal nå settes i gang arbeid med vaksine og prosedyrer for å vaksinere kveiteyngel. I tillegg skal det forskes på problemstillinger knyttet til stamfisk og eggproduksjon.