Enorm interesse for skjell

Av Pål Mugaas Jensen Skjellprosjektet har stått uten penger siden nyttår. Leder, Gunnar Eiken, har ikke fått en krone i lønn via dette prosjektet siden FHL Havbruk overtok ansvaret den 1. januar. SND har sagt foreløpig nei til støtte, men positive signaler fra departementshold kan gi Eiken og resten av skjell-Norge forhåninger om bedring utover våren. Ifølge prognosene som ble laget for noen år siden skulle det ha vært produsert 10.000 tonn blåskjell i 2001. Fasiten sier ca. 1.500 tonn. Giftige alger har sørget for at målet ikke ble nådd, men skjellene står der ute på rot. Og når det nå meldes om høsting for harde livet i Lysefjorden, og at også Fjord Aker er i gang, kan det fort bli dobling og vel så det i 2002. Ikke alt har med andre ord gått helt som det skulle. På tross av dette er optimismen hjertelig til stede og troen på at dette skal lykkes er klippefast. Ideell næring - Det er ingen næring som politisk sett er så ideell som skjellnæringen. Den utnytter kun de forutsetninger som er tilstede. Men en må lære av laksenæringen, og ikke bruke 20 år på å finne struktur som er fornuftig. For skjell har en allerede et etablert skjellmarked, mens tilsvarende var atskillig lavere på laks ved start, sier Alf Albriktsen, som er styreleder i Skjellprosjektet. Han mener debatten og utfordringen rundt strukturen i mottaks- og pakkerinæringen for skjell er uhyre viktig. - Laksenæringen gjorde en feil ved at man etablerte slakteri på hver en odde. Mange offentlige midler ble brukt unødig til dette. Om en går inn i en dialog med næringen kan en rasjonalisere på disse midlene. Skjell i nord Skjell har også et potensial for å bli dyrket - og blir det - langs hele kysten. En har nå vist at blåskjell kan være aktuell i Finnmark. Det rapporteres faktisk om veksttider på 18 til 24 måneder. - Nær 1.000 konsesjoner er gitt. Selv om ikke alle er aktive, er hele Norge er tatt i bruk. Dette var ikke tilfelle for laks på tilsvarende tidspunkt, og er også en indikasjon på at næringen kan vokse seg stor fort, sier Alf Albriktsen Varierende pris Norske skjell og norsk skjellproduksjon er veldig lik Irlands. De som oss opplevde store fluktuasjoner på pris i introduksjonsfasen. I dag eksporteres norske skjell til EU for 3 euro/kg. Dette vil definitivt ikke vare, advarer Siri Hamnvik i EFF. I september i fjor var prisen på sitt høyeste 19,57 kr. per kilo, mens den i januar var nede i 4,96 kr/kg. I fjor eksporterte Norge 696 tonn til en gjennomsnittspris på 12,13 kr. per kg. Tilsvarende ble det importert 581 tonn til en pris av 13 kroner kiloet. Hun sier det er eksporten av skjell fra Nederland til Belgia som er fastsettende for prisen i hele Europa. I 2000 var markedet for skjell i Norge 1.200 tonn. Verdien var fra grossist/leverandør 49 millioner kroner (eks. moms). Samarbeid, ellers... En av foredragsholderne på Skjellsamlingen det knyttet seg størst oppmerksomhet rundt, var lederen for Association of Scottish Shellfish Growers og European Mollusk Producers Association (EMPA), Douglas McLeod. - Jeg ønsker dere lykke til - så lenge dere samarbeider med oss om felles rammebetingelser. Da vil dere ikke bli «screwed up» som lakseoppdretterne, sa McLeod delvis humoristisk, men med en helt klar alvorlig undertone. De norske ekspansjonsmulighetene innen skjelloppdrett kan virke skremmende på noen og en hver. Han rådet skjelloppdretterne til å etablere strategiske allianser innen miljø, turisme, transport, fiskeri og miljøvern. - You hold your friends close, but your enemies closer, mente han. EMPA består av skjelldyrkere fra Frankrike, Hellas, Irland, Skottland og Spania. England og Wales er ikke med. Foreningen er delvis finansiert av EU. - Vi trenger dere i foreningen, derfor må dere se å komme dere inn i EU. Men uansett må vi finne måter å samarbeide på, sa han. Han fortalte videre at Skottland ikke har utnyttet det potensialet som 16.000 kilometer lang kyst gir dem. - Grunnen er at det ikke har vært politisk vilje og dermed liten støtte. Det har ikke vært noen skjelldyrkerkultur og dermed har det vært vanskelig med finansiering. Han sier Skottland kommer til å produsere 2.000 tonn i år. Produksjonen svinger imidlertid voldsomt, opp til 50% variasjon fra år til år. - I EU har en flere steder nådd grensen for hvor mye skjell et område kan bære. En får da mange og små skjell. Derfor trenger vi gode modeller for å dokumentere at det er mulig å øke produksjonen i for eksempel Norge og Skottland. Norge er kjent for sin gode fiskeriforvaltning. Kanskje dere kan bidra med noe her, sa han. Lavteknologi Selv om Skottland har en ikke ubetydelig lakseoppdrettsindustri, er 50 % av arbeiderne tilknyttet havbruksnæringen i landet å finne innen skjelloppdrett. - På en side er dette bra fordi det betyr at industrien bidrar med mange arbeidsplasser. På den andre side der det uheldig fordi det reflekterer lavteknologi. EU ønsker å representere høyteknologi. Derfor kan det være vanskelig å oppnå en høy status for næringen. McLeoud forteller at de som oss har hatt problemer med algegifter. - Dette er en stor utfordring hvordan en skal håndtere. Vi har bl.a. satt i gang forskningsprosjekter rundt dette. Giften akkumulerer for eksempel ulikt i ulike deler av skjellet. I kamskjell er det 10 ganger så mye gift i fordøyelseskjertelen (hepatopankreas) enn i muskelen. Og muskelen har kun en 1/100 igjen av hele skjellet. Dette betyr at måleregimet må endres, og vi har tatt dette opp med EU. Dessverre kan dette nå slå tilbake igjen på oss. En ekspertgruppe har nå foreslått en grenseverdi på 4,6 mikrogram algegift i gonadene på kamskjell. I praksis kan dette bety at vi må selge gonadefrie skjell, noe som igjen kan ødelegge lønnsomheten i hele industrien, sukket han. Han tror Norge, Sverige, Irland, Skottland Portugal og Hellas og vil øke sin produksjon fremover, mens Nederland, Frankrike og Spania vil stagnere. McLeoud tror også potensialet er størst innen prosesserte skjell. - Ikke sats for mye på salg av levende skjell. Dette henger delvis sammen med utviklingen i mattrendene der en går fra fersk til convenient. Ferskvaremarkedet er dyrt og begrenset. I tillegg vil det alltid være en risiko for sykdomsspredning ved transport av levende skjell. På dette området vil det bare bli strengere, tro meg, sa han.