Er et kg et kg?
Kommentar: Totalvolumet av lakselusmidler økte med 23 ganger i fjor. Introduksjon av "nye" stoffer stod for den største volumøkningen. Men kan man egentlig bare summere virkestoffene slik? Vi har regnet ut hva dette egentlig betyr i økt behandling. Det var langt, langt lavere.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Holder man hydrogenperoksid utenom statistikken ble det brukt 5092 kg ulike virkestoffer mot lakselus i fjor. Dette kan fremstilles som at det var 23 ganger mer enn i 2008, da det ble brukt 218 kg. Men det er etter vår mening langt mer nøyaktig å si at økningen i lakselusmiddelbruk i fjor var var på 1,34 ganger. Ikke 23.
For hvorfor holder man egentlig hydrogenperoksid utenom? Jo fordi man trenger så fryktelig mye mer av dette stoffet enn de andre, for at det skal virke. I 2009 ble det brukt 308 000 kg av det. Så den reelle totalen av lakselusmidler er faktisk 313 092 kg i 2009, noe som sånn sette er 1436 ganger mer enn i 2008. Men de fleste ser at det blir en meningsløs og unøyaktig sammenligning. Prinsipielt like unøyaktig som å si at det ble brukt 23 ganger mer i 2009 mot 2008 om man ønsker å vite noe mer om antall fisk som ble avlust, eller om hvilken belastning dette forbruket er på miljøet omkring anleggene.
De ulike lusemidlene er svært ulike i effektivitet. Der man trenger en dråpe av det ene, trenger man en bøtte av det andre. For krepsdyr i miljøet, som i teorien kan bli påvirket av disse midlene, kan man anta at det da det samme om det slippes ut en dråpe av det potente lusemiddelet, eller en bøtte av det andre som er langt mindre potente per vektenhet.
Standardisert effekten Vi har sett på hva som oppgis som normaldosering for de ulike lakselusmidlene, og regnet om til en standard som tar utgangspunkt i det mest potente per vektenhet. For bademidler har vi brukt Alpha Max (deltamtrin)som standard, mens for de orale midlene har vi satt Slice (emamektin) som standard.
Badmidler: Alpha Max (deltametrin): Dosering i vann: 0,002 ppm (10mg/ml i preparatet - 0,2 ml praparat per kbm sjøvann) Betamax (cypermetrin): Dosering i vann: 0,015 ppm (50 mg/ml i preparatet - 0,3 ml preparat per kbm sjøvann). Man trenger 7,5 ganger mer Betamax enn Alpha Max. Salmosan (azametifos): Dosering i vann 0.1 ppm (50 % i preparatet - 0,2 ppm preparat per kbm sjøvann). Man trenger 50 ganger mer Salmosan enn Alpha Max. Hydrogenperoksid: Dosering i vann ca 1500 ppm (1,5 kg per kmb sjøvann) Man trenger 750 000 ganger mer hydrogenperoksid enn Alpha Max.
Orale midler: Slice (emamektin): Doseringen er 0,05 mg emamektinbenzoat pr. kg fisk daglig i 7 dager:Totalt 0,35 mg/kg fisk. Releeze (diflubenzuron): 3 mg/kg fisk i 14 dager: Totalt 42 mg/kg fisk. Man trenger 120 ganger mer Releeze enn Slice. Ektoban (teflubenzuron): Doseringen er 10 mg pr kg fisk i 7 dager: Totalt 70 mg/kg fisk. Man trenger 200 ganger mer Ektoban enn Slice.
I tabellen under har vi så omregnet de ulike virkestoffene til hhv Alph Max-ekvalenter for badmidler og Slice-ekvivalenter for de fôrbaserte, orale lakselusmidlene.
Datakilde: Folkehelseinstituttet Tabellen viser at om teoretisk alle kun hadde brukt hhv Slice eller Alpha Max i 2007, 2008 og i 2009, hadde utviklingen summert for de to midlene vært 106 kg (2007) 125 kg (2008) og 168 kg (2009). Med andre ord har økningen i lakselusmidler målt som belastning på miljøet vært på 34 prosent (1,34 ganger) fra 2008 til 2009. Og ikke 23 ganger mer. Slaktevolumene av laks og ørret økte fra 2008 til 2009 med 13 prosent. Bruker man dette som et mål for produksjon og justerer for dette, ble det avlust 18 prosent (1,18 ganger) mer i 2009 i forhold til totalproduksjonen enn i 2008. Ikke 23 ganger mer.
Andre interessante funn er at behandlingene med oral midler har gått ned fra 2008 til 2009, slik at andelen målt i omregnet virkestoff har falt fra 65 prosent av behandlingene i 2008 til 39 prosent av behandlingene i 2009.