- Erfaringer på rømmingsrisiko ved behandling med helpresenning

Bekjempelse av lakselus og behandling mot AGD har ført til stadig flere behandlinger med helpresenning i merd de siste årene. Dette er omfattende arbeidsoperasjoner og Fiskeridirektoratet har vært bekymret for økt risiko for rømming i forbindelse med denne aktiviteten. Status etter om lag fem år med krav om bruk av helpresenning er at det har vært få alvorlige rømmingsepisoder.

— Det generelle inntrykket er at næringen har forstått hva som kreves for å bevare et tilstrekkelig sikkerhetsnivå fra start til slutt ved slike arbeidsoperasjoner, sier Henrik Hareide, sjef for tilsynsseksjonen i Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratet får likevel melding om hendelser og nesten-hendelser som synliggjør risikoområder knyttet til rømming og behovet for erfaringsdeling på dette området.

— Vi har derfor utarbeidet et faktaark som beskriver disse. Faktaarket inngår i direktoratets erfaringsbase – rømming (AkvaBest), sier Hareide.

Faktaarket fokuserer særlig på følgende faremoment:

Manglende kontroll med strømbildet kan føre til rømming ved håndtering av lodd/utspilingssystem og som følge av propellskade på not. Kraftig strøm kan også føre til at presenningen drar ned merden i bakkant og kan i verste fall lede til havari.

Manglende kontroll av not i for- og etterkant kan føre til at fisk rømmer når den blir trengt eller at hull som har oppstått i forbindelse med behandlingen, blir stående åpne.

Menneskelige feil under arbeidsoperasjonene kan føre til rømming ved at brukerhåndbøker ikke blir fulgt, eller ved at en ikke er tilstrekkelig oppmerksom dersom noe hekter seg i noten.

- Det er viktig at alle er oppmerksom på disse forholdende på ved planlegging og gjennomføring av behandling i merd, og dette er aktuelle tema for våre internkontrollrevisjoner, sier Hareide.