Et havbruk i havsnød?
Under følger uttdrag av et innleg i iTromså skrevet av Frode Hansen, representant for grunneier av Gåsvær.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det foregår for tiden en kamp innen den offentlige forvaltning om havressursene i Troms Fylke, med Tromsø kommune i førersete. Byrådet i Tromsø har på lik linje med fiskeriministeren et svært godt øye til havbruksnæringen og da spesielt det som omhandler akvakultur i kommunen. Dette viser de ved å konsekvent godkjenne søknader som omhandler akvakultur, selv om det må gis dispensasjoner i forhold hva området er avsatt til for øvrig.
Et av de aktuelle områder er ved Gåsvær eller nærmere bestemt Storholmen. Der har Salmar Nord as fått de nødvendige dispensasjoner av byrådet i Tromsø. Saken ligger nå hos Troms fylkeskommune for sluttbehandling. Her er det snakk om et anlegg midt i et kjent fiskeområde, hvor folk har livnært seg på fiske og fangst i flere hundre år.
Har selv erfaring med fiske av laks i dette området, hvor jeg fortsatt har registrert laksenotsett. Kan huske at det var 5–6 registrerte kilegarnsett rundt disse holmene på 1980-tallet. Altså et kjent område for vandring av villfisk (laks). Noe som i seg selv skulle utelatt akvakultur.
Her har byrådet og fylkesmannen i Troms ikke hatt innvendinger mot å gi dispensasjon i forholdet til at området er regulert til farled og friluftsinteresser. Selv Kystverket som sektormyndighet måtte gi avkall på sine interesser når advokatbrevene fra oppdrettsgiganten begynte å sirkulere til fylkesmannen og kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette viser hvordan denne industrien opererer. Når ting ikke går på skinner i forhold til søknader, så settes advokater og pr. byråer inn for å drive lobbyvirksomhet rettet mot bestemmende myndigheter.
Oppdrettsgigantene ser ikke ut til å ha magemål. De ønsker hele tiden nye lokasjoner i nye områder for å få enda større inntjening og med det tilfredsstille sine eiere. Det tas nesten ikke hensyn til noe i deres iver på å etablere seg i nye områder. Et godt eksempel på dette er den nå pågående striden mellom akvakulturinteresser og de som har sitt levebrød av ordinært fiskeri. Stadig viser det seg at den tapende part er friluftsinteresser, lokale grunneiere og fiskeriene, ettersom arealer blir omgjort til lokale produksjonsanlegg for overdimensjonert oppdrettsnæring.
Hvorfor stilles det ikke krav til oppdrettsnæringen om at de må legge til rette for at noe av økonomiske gevinstene tilfaller nærområdet som kompensasjon for alle bakdeler.
Hvorfor skal det være slik, når vi allerede vet at eksisterende fiskemottak sliter i kommunen. Mye av deres drift og inntjening ligger til vinterhalvåret. Et supplement i forhold til mottak/slakting av laks og øret, hadde sikkert vært kjærkomment for noen av disse fiskebrukene.
Jeg kan selv gå god for at lus på fisk i dette området ikke var et tema for 15–20 år siden. Får stadig tilbakemelding om lus på alle typer fisk i alle fjorder og sund rundt Kvaløya. Det er blitt mer normalt å få fisk med lus, enn å få fisk uten. Det er vel ikke tvil om at utviklingen går i feil retning! Et minimumskrav til en etablering av akvakultur ved Gåsvær bør være basert på en grundig konsekvensutredning i forhold til sikkerhet og miljøkonsekvenser for dette helt spesielle området. Da også for sikkerheten til alle små og mellomstore båter som normalt bruker denne lille skipsleia som går nøyaktig hvor dette oppdrettsanlegget er søkt.
Det arbeides nå intenst med en felles kystsoneplan for flere av kommunene i Troms, her er målet å avsette områder til forskjellige typer aktiviteter/næring. Eks. hvor det skal drives akvakultur, fiske eller andre typer næring og hvor man skal stimulere til friluftsinteresser og eventuelle fredninger med mer.
Slik næringen har utviklet seg i det siste, så skulle det ikke være noe problem å avvente søknadene til markedssituasjonen for laks og lignende er bedre. Man kan få bedre kontroll på luseproblematikken, og andre sykdomsproblemer innen denne type produksjon.
Anbefalinger gjort fra Troms Fylkeskommunes stabssjef i forhold til kystsoneplanen om ikke å tillate oppdrettsanlegg i nær- og influensområde av øygruppen Gåsvær, har ingen betydning for våre politikere i byrådet. De har enstemmig godkjent søknaden og sendt denne til videre behandling hos fylkeskommunen i Troms.
Håper på vegne av grunneiere av Gåsvær og andre brukere av disse flotte naturområdene som ligger på yttersida at fylkeskommunen er sitt ansvar bevist og vender tommelen ned for den søkte konsesjonen ved Gåsvær.
Vi håper at dette området fortsatt kan være det flotte rekreasjonsområdet som det er i dag og at alle som har interesser her kan fortsette å bruke området slik det fremstår i dag uten et stort oppdrettsanlegg som forurenser det flotte lille øyparadiset!