Etter russisk kaviar kommer kråkebollerogn

Det er rognen, eller gonaden, i kråkebollene som spises. Asia, og særlig Japan, er det store markedet, og nesten all gonaden brukes i sushi eller sashimi. Den store interessen for etnisk mat har også åpnet et betydelig marked i Europa og Nord-Amerika. Og det betales godt for gonaden. Kråkebollerogn er nemlig verdens nest dyreste sjømatprodukt etter russisk kaviar. Prisen varierer med produkttype, kvalitet og sesong, men i butikken må man betale alt fra 2000 til 12 000 norske kroner per kilo. Massevis av kråkeboller Norge er et av de få landene i verden som fortsatt har en stor bestand av kråkeboller som er klare for høsting. Bestanden er beregnet til rundt 50 000 tonn. Hvor mye penger dette utgjør, er det ikke enighet om, men én kalkyle viser rundt 600 millioner kroner. Chile, USA, Canada og Japan har også hatt store forekomster, men der er bestandene nedfisket. Dermed er etterspørselen stor på det internasjonale markedet. Et fortrinn for Norge er også at det er den grønne kråkebollen, eller Drøbak-kråkebollen, som lever her. Den ligner mest på den ettertraktede japanske i størrelse, smak og konsistens. Må fetes opp Men det venter mange utfordringer for næringen. Helt siden 1980-tallet har det vært forsøkt å skape en levedyktig næring av kråkeboller. Folk fra næringen, forskningen og forvaltningen har deltatt. Fokuset har først og fremst vært rettet mot fangst, men problemet er at kråkebollene langs norskekysten er for slanke, og dermed gir for lite gonade til at det blir lønnsomt eller mulig å eksportere dem. Derfor argumenterer flere aktører nå sterkt for å fôre villfangede kråkeboller i oppdrett på land. Her skal de spise så mye som mulig og tredoble innholdet av gonade. De bør inneholde minst 20 prosent gonade for at eksport skal lønne seg. Bare rogn til eksport Flere av de som er involvert i utviklingen av den nye næringen mener det eneste som vil gjøre den lønnsom i Norge, er at vi også foredler produktet her i landet. Det vil si at i motsetning til å eksportere hele kråkebollen, slik tankegangen har vært til nå, skal vi i framtiden selv ta ut gonaden og eksportere bare denne. Tilhengerne av denne metoden peker blant annet på at frakt vil bli mye billigere, og at vi da har mulighet til å bygge opp et særegent merkenavn knyttet til en norsk råvare. En annen fordel med fôring er at det sikrer noenlunde jevn tilgang på råstoff, både når det gjelder volum og kvalitet. I dag er tilgangen svært sesongavhengig, noe som gjør det vanskelig å drive mottak og foredling. Offentlig støtte Som tidligere nevnt har Norge en stor bestand av kråkeboller. Faktisk så stor at den utgjør et betydelig økologisk problem fordi de spiser opp all tang og tare i store områder. Dette er en av begrunnelsene for å benytte offentlige midler til å få i gang en kråkebollenæring. I forvaltningen spør en seg nå om en har bidratt for lite eller på gal måte i utviklingen av den nye næringen, og om hovedårsaken til at satsingen har slått feil kan være manglende nasjonal ledelse og samordning av utviklingsarbeidet.