EU-politiker vil helst satse på planteetende fisk

Ketil Falch

Lövin er ikke så opptatt av diskusjonen om hvor mye villfisk som går med til å produsere én kilo laks, men hun ser et overskyggende problem i at arter som laks og torsk sannsynligvis alltid vil kreve fangst av mer villfisk enn hva oppdrettsproduksjonen kan gi. Dermed vil en stadig økende oppdrettsvirksomhet være basert på et regnestykke som til syvende og sist ikke går i hop.

- Derimot tror jeg fortsatt det er et stort potensial for oppdrett av planteetende arter som tilapia og karpe. Tilapia har etter hvert blitt ganske populær, og karpe er en delikatesse i Asia, nevner Lövin.

Spiser oppdrettslaks Selv spiser hun av og til oppdrettslaks, trass i sine motforestillinger. Den grønne politikeren ble i 2009 rekruttert av det svenske Miljöpartiet, og i juni samme år ble hun innvalgt som delegat til Europaparlamentet. Der har hun fast plass i den ikke spesielt viktige fiskerikomitéen.

I forveien hadde hun bemerket seg med på skrive debattboka "Tyst hav". Den ble utgitt i 2007, og handler om EUs relativt katastrofale fiskeripolitikk. Når Lövin i boka skal illustrere sin krasse kritikk av EU-forvaltninga, bruker hun mest eksempler fra farvann som er nærliggende til Sverige. "Tyst hav" ble i Sverige belønnet med en rekke priser, ikke minst fordi forfatteren hadde klart å fortelle levende, engasjert og informativt om et problemområde de færreste svensker kjente til. Plutselig ble fiskeripolitikk og fiskeriforvaltning satt på dagsorden.

Katastrofal politikk - EU har mislyktes totalt med sin felles fiskeripolitikk. Det er det ingen tvil om. De viktige fiskebestandene har lenge vært inne i en nedadgående spiral, og 90 prosent av bestandene er overfisket, konstaterer Isabella Lövin overfor kyst.no.

EU forbereder nå en reform av sin fiskeripolitikk som kanskje kan bli gjeldende i løpet av et par år. På spørsmålet om hun tror at noe da vil bli bedre, svarer Lövin: - Jeg vet ikke. Hun ser som et stort problem med fiskeripolitikken i EU at de økonomiske og sosiale hensyn i forhold til kystområder og fiskerisamfunn veier altfor tungt i forhold til fiskeribiologiske hensyn. Dermed blir det som det blir.

Vil regionalisere Selv tror hun på at fiskeriforvaltninga i EU kan forbedres ved at den blir mer regionalisert, slik at avgjørelsene om fiskekvoter tas i organ som ligger nærmere de aktuelle fiskeområdene. Lövin mener imidlertid at beslutningsprosessene må tas av noe mer faglig kompetente og bredt sammensatte enheter enn de regionale rådgivingsorganene som EU har oppnevnt. Ei slik regionalisering av kvotefastsettinga vil bety at dagens kvoteavgjørelser i ministerrådet, som er en vesentlig del av EUs felles fiskeripolitikk, vil falle bort.

I dag blir kvotene generelt satt altfor høyt av fiskeriministrene fra de ulike landene. I denne sammenhengen opptrer de nærmest som lokalpolitikere. De høyner kvotene betydelig i forhold til kommisjonens forslag, som pleier å ligge noe over tilrådingene fra havforskerne.

Uvitende parlament - Hva med at Europaparlamentet blir involvert i denne prosessen, spør kyst.no Isabella Lövin. Hun bare rister på hodet, og sier at kvotene i så fall bare kom til å bli satt enda litt høyere. Det skyldes ikke minst at politikerne i Europaparlamentet er helt uten fiskerikompetanse, og lett kan bli ofre for fiskerilobbyen fra spesielt Sør-Europa. Hun ser det som helt meningsløst at parlamentarikere skal delta i avgjørelser som handler om maskevidder eller minstemål på fisk.

I fiskerikomitéen der hun selv sitter, er hun omtrent den eneste som har full kontroll på hele forvaltnings- og forskningsterminologien, og uten videre holder styr på begreper som TAC (totalkvote) og RAC (regional rådgivingskomité i EU-land).

- Dette går over hodene på omtrent alle, men jeg kan vel si at det av 24 medlemmer i fiskerikomitéen fins fire-fem politikere som iallfall har en genuin interesse for fagområdet, sier Lövin. De øvrige bryr seg bare sånn passe. Som en kuriositet kan nevnes at den franske høyreradikaleren Jean-Marie Le Pen har sete i parlamentets fiskerikomité.

Selv om hun står ute på den grønne siden, og er en sjelden fugl i kraft av sin kunnskap, benekter Lövin at andre politikere ser på henne som ekstrem på noe vis. Tvert imot mener hun å ha fått en viss respekt med seg.