Europeisk produksjon av seabass og seabream

Av Per Gunnar Kvenseth Første del omhandle status og utvikling frem til i dag. Del II vil omtale reproduksjon, påvekst og sykdommer. Vanntemperatur Midlere vanntemperatur i Middelhavet varierer fra 12 °C om vinteren til 28 °C om sommeren. I Adriaterhavet er det 2?3 °C kaldere om vinteren og i det sydlige Middelhavet kan det bli 2?3 °C varmere om sommeren. Tilvekst av både bass og bream er dårlig når temperaturen kommer lavere enn 16 °C. Dette fører til at tilveksten er liten i perioden desember ? april. Fisk over 150 gram blir kjønnsmoden i denne vinterperioden og matinntaket går med til gonadeutvikling. I naturen finnes seabass i vann med temperatur lavere enn 10 °C, men ingen av artene trives i slikt vann. Reproduksjon Naturlig gyter bream mellom november og mars. Fisk i oppdrett blir kjønnsmoden fra 150 gram og oppover. Bream er protandre hermafroditter - det vil si at de alle opprinnelig er hanner og at de i løpet av det andre eller tredje året skifter kjønn og blir hunnfisk. Etter gyting og når temperaturen øker over 16 °C, øker tilveksten og fisken vokser hurtig så snart temperaturen går opp mot 22?23 °C Seabass gyter i perioden fra desember til april, med store forskjeller, avhengig av om stamfisken kommer fra Atlanterhavet eller fra Middelhavet. Normalt skulle seabassen produsere 50% med hanner og 50% med hunner. Nyere studier viser at seabass i fangenskap produserer 70?90 % hanner. Dette er en alvorlig ulempe siden hannene blir kjønnsmodne før hunnene og dette resultere i store vekstforskjeller mellom kjønnene i hannenes disfavør. Naturlig gyting Bass og bream gyter naturlig i fanganskap i stamfisktanker på land etter lignende metoder som det som benyttes for gyteposer for torsk i Norge. Befruktede egg flyter til overflaten og samles opp. Eggene klekkes i standard oppstrøms inkubatorer. I klekkeriene råder den strengeste grad av hygiene. Etter klekking overføres larvene til startfôringskar. Teknikkene for startfôring er noenlunde like for bass og bream. Ved klekking er breamlarven 3,5 - 4 mm lang, det vil si på størrelse med en torskelarve. Larvene blir tilbudt levende fôr (Rotatorier og Artemia) som er dyrket og anriket. Bass larver er større enn bream larver. Den mest vanlige startfôringsteknikken er å holde larvene i fullstendig mørke inntil plommesekken er brukt opp. Når denne er oppbrukt er de store nok til å gå rett over på Artemia. Klekkeridrift I begynnelsen på 1980 tallet startet pionerklekkerier opp med produksjon av sea bream og sea bass yngel i Frankrike, Italia og Spania, ofte med britisk teknologisk assistanse. I de første årene var produksjonen begrenset fordi egg kun var tilgjengelig fra stamfisk som gikk på naturlig fotoperiode, og overlevelsen var liten. Bare 2?5 % av nyklekte larver overlevde til yngel på 1 g som regnes som salgbar. I tillegg var ofte den produserte yngelen beheftet med deformasjoner og feil som; ryggrads- og gjellelokksdeformasjoner og fisk som mangler svømmeblære. Gradvis ble det utviklet teknikker og teknologier for å produsere yngel året rundt. Dette ble oppnådd ved å manipulere fotoperioden og temperaturen. I tillegg økte kvaliten på produsert yngel dramatisk. Startfôringsteknologi Et viktig element for å lykkes med startfôringen er å holde overflaten på vannet i karet rent de første ukene. Både bass og bream larver må ha muligheten til å bryte overflaten for å få tak i luft for å fylle svømmeblærene. Får de ikke anledning til dette vil ikke svømmeblæren utvikles skikkelig og larvene tvinges til å svømme kontinuerlig for å holde likevekt i vannet og kan blant annet utvikle ryggradsdeformasjoner. Overflaten i startfôringskarene har en tendens til å få en oljefilm på grunn av anrikingsoljer til både rotatorier og artemia. En tradisjonell overflaterenser består av et plastrør bøyd i en u-fasong og et tverrstilt rør med mange hull rettet innover i U. Renseinnretningen flyter på overflaten av selve startfôringskaret. Oljefilmen på overflaten samles i bunnen av U?en ved hjelp av luft og fjernes regelmessig herfra. Denne enkle innretningen, sammen med bruken av anrikningsdietter for levendefôr, revolusjonerte produksjonen av seabass og seabream yngel på midten av 80-tallet. Etter 40 dager er larvene av begge artene normalt klare for å gå over på kunstig tørrfôr (weaning). På dette stadiet kan kannibalisme bli et alvorlig problem og tilstrekkelig sortering av fisken er påkrevet. Det tar 3-4 måneder å produsere en fisk på 1 gram fra klekking. De fleste klekkeriene selger fisken sin ved en størrelse på 1-5 gram. Overlevelsen i klekkeriene har økt fra midre enn 5% på midten av 80-tallet, til 30 % for bream og 40% for bass i dag. Yngelprisen varierer etter størrelsen, tidspunkt for levering etc. De fleste påvekstanlegg ønsker å få yngel levert i mai for å dra fordeler av veksten om sommeren. Men yngel som leveres i september er vanligvis betydelig billigere. Vanlige priser er £ 0,25 - £0,35 for 1-2 grams breamyngel og £ 0,20 - 0,25 for bassyngel. Påvekstanlegg som produserer sin egen yngel er ofte mere lønnsomme enn anlegg som må kjøpe yngel fra eksterne kilder. Et 350 tonn/år anlegg som produserer 50/50 med bass og bream med 400 g som gjennomsnittlig slaktestørrelse, må sette ut omkring 0,5 mill breamyngel og 0,55 mill bassyngel. De innledende problemene med å produsere tilstrekkelig mengde yngel av god kvalitet anses nå som løst. Likevel er det fortsatt store muligheter for forbedringer. Det har vært gjort lite arbeide når det gjelder avl og identifisering av arvelige egenskaper. Dette blir selvfølgelig spesielt vanskelig når det gjelder seabream som skifter kjønn. Fôr Når det gjelder fôr og fôringsstrategier så er det lite utviklet sammenlignet med oppdrett av laks. Fôrfaktoren for bream blir skjelden bedre enn 2,3 og for bass 2,5, ved bruk av standard fôrdietter. Det gjenstår også å utvikle strategier for fôring om vinteren for å øke tilveksten, dette kan også inkludere bruk av lys som vi har sett det innen lakseoppdrett. Tilvekst Selv om sea bass og seabream på mange måter blir omtalt som to former av den samme fisken, er de to artene forskjellig på mange måter. For eksempel i klekkeriet er sea basse mye enkele å ha med å gjøre enn sea bremmens det motsatte er tilfellet i påvekst. Sea bream er hardfør og tolererer håving, pumping, sortering og trenging. De vokser fra 1 gram til markedsstørrelse på va. 400 gram i løpet av 15 måneder. Sea bass er imidlertid lite tolerant overfor trenging (stor tetthet) eller sortering. De vokser senere enn bream, og bruker 18-24 måneder på å nå 450 gram. Tilgang på egnede områder for påvekst - oppdrettslokaliteter Tilgangen på nye gode oppdrettslokaliteter i Middelhavsområdet begynner å bli vanskelig. Sjømatindustrien trenger lokaliteter med spesielle karakteristika både når det gjelder vannkvalitet (temperatur, forurensingsfritt, etc.) og et minstekrav til infrastruktur i rimelig nærhet. Sjømatindustrien i Middelhavet konkurrerer nå med andre aktiviteter som vanskelig kan forenes med industriell sjømatproduksjon. Dette kan være turisme, urban utvikling, transport, naturreservat og landbruk. Mange akvakulturprosjekter har måtte legge ned på grunn av slike problemer og mange verdifulle lokaliteter har gått tapt de siste 30 årene på grunn av slike problemer, som i de mest beskyttede lokalitetene i Toulon, Bizetere, Tarento, etc. Andre potensielle lokaliteter har etterhvert blitt erklært for ubrukelig til sjømatformål på grunn av mangedoblet påvirkning fra menneskelig aktivitet, industrielle havne, vekst i turistnæringen, etc. Sykdommer Tidligere var infeksjoner med vibriose vanlig om vinteren ved oppdrett av seabass i Hellas. Etter at det er tatt i bruk effektive vaksiner mot vibriose har andre mere opportunistiske bakterier tatt over, som Aeromonas sp. og Pseudoareomonas. Spesielt er seabass utsatt i forbindelse med sortering og annen håndtering. Det mest alvorlige problemet den senere tiden har vært virussykdommen VNN (viral nervous necrosis) som først ble påvist hos seabass i 1995. Sykdommen angriper hjernen og retina i øyet og er kjent fra yngel oppdrett av piggvar og kveite i Norge. VNN hos sea bass har gitt dramatisk dødelighet i klekkeriene og i påvekstfasen. Viruset har blitt identifisert som et nodavirus og ligner på VNN I løpet av de to siste årene har det ikke vært noen større dødelighet knyttet til dette viruset. Det synest som om virulensen til viruset har avtatt. Selv om sea bream kan være bærere, ser det ikke ut til at de får utbrudd av viruset. Seabass kan bli utsatt for viruset på et tidlig yngelstadie i klekkeriet mens de er i størrelse 1-4 gram og kan gi problemer på fisk inntil 150 gram. Dette har ført til en vridning i satsningen over mot den mere motstandsdyktige sea bream. Siden virusen overføres vertikalt er det sett inn store ressurser på å identifisere infiserte bestander av stamfisk og slakte ned fisk med bærerstatus. Det er også startet flere klekkerier som benytter sjøvann fra borrehull, dette vannet er nærmest sterilt. Bruk av vann fra borrehull sammen med grundig testing av stamfisken bør kunne redusere problemene med virussykdommer. I 1996 ble det uttrykt bekymring for at problemene rundt produksjon av seabass kunne føre til en større satsing på sea bream produksjon. Produksjonstallene for 97, 98 og 99 bekrefter langt på vei denne bekymringen. Produksjonen av bass har vokst fra 19 000 tonn i 1995 til 37 000 tonn i 99, mens bream har voks fra 28 000 i 95 til 50 000 i 99. Kilder FEAP - Federation of Eurpoean Aquaculture Producers FGM - Federation of Greek mariculture FAO - Food and Agriculture Organization Fish Farmer Eurofish