Fagpraten: Hva vet dere om lakselus ? fortell oss!

Av Kjell Maroni Blant annet søker vi å samle mest mulig av den forskningsdokumentasjonen som finnes om lus, for på den måten å finne frem til hva slags kunnskap vi mangler. Lakseluslarvene kommer i bølger Det beste virkemiddelet mot problemer med lakselus er å unngå at luselarvene finner frem til laksen. Er vi da flinke nok til å tenke på det når vi legger ut nye anlegg? Sannsynligheten for at larvene er jevnt fordelt i sjøen er liten. Forskningsresultater viser at det er stor sannsynlighet for at mye av larvene kommer inn i anleggene utenfra, ofte karakterisert som «pulser» hvor laksen mer eller mindre plutselig er infisert med store mengder larver. Vi kjenner også tilfeller hvor anlegg er flyttet bare noen få titalls meter, og lusproblemene er endret fra å være svært alvorlige til å være minimale. Fortell oss om erfaringene Likevel er det gjort lite for å finne ut hvorfor enkelte lokaliteter er «lusehøl». Kan det skyldes at lusa samles i bakevjer? Kan det skyldes at lusa søker opp mot lyset fremfor å bli med ned i dypet, og dermed samles opp i strømskiller hvor saltere eller kaldere vann presses ned under lettere vannmasser? Har dere erfaringer om slike forhold vil vi svært gjerne høre om dem! Sammenheng mellom sur nedbør og lus? Hvorfor kan det se ut som lakselus kan være et større problem på Vestlandet enn i mange andre deler av landet? Hvis det er slik, kan det ha en sammenheng med at dette også er den regionen i landet som de siste tiårene har vært sterkt utsatt for sur nedbør? Vi vet fra nyere forskning at surt vann som i utgangspunktet ikke er giftig for fisk i ferskvann kan bli ekstremt giftig når det blandes med sjøvann. Årsaken er at opprinnelig ikke-giftig aluminium i denne blandsonen omdannes til aluminium som felles ut på gjellene til fisken. Dette gir problemer med saltbalansen, og blant annet smolt på vei ut mot havet kan bli svekket og derfor være mer utsatt for lus på grunn av dette. Studier av vill smolt på vei ut Sognefjorden har vist at det kan være en stor andel av fisken som har katarakt, men hva dette skyldes er usikkert. Kan det tenkes at slik katarakt kan utløses av saltbalanseproblemer forårsaket av giftig aluminium, eller av aluminiumsutfelling på øynene? Da kan fisken bli mer utsatt for lus. Også her kan det være interessant å høre om observasjoner fra oppdrettsanlegg som ligger i områder hvor blanding av mer eller mindre surt ferskvann og sjøvann forekommer, er det mer problem med katarakt her enn andre steder? Koblinger mellom katarakt og lus er også interessante. Bruk leppefisk Til slutt et lite hjertesukk: Hvorfor ser det ut til at bruken av leppefisk går ned? Svaret kan være at det er relativt arbeidskrevende både å få tak i og røkte disse små lusespiserne, og at det i dag er effektive avlusingsmidler tilgjengelig. Men når vi vet at leppefisken er relativt selektiv og foretrekker å spise kjønnsmodne hunnlus med eggstrenger, kan det kanskje være lurt å tenke på nytt. Et lite antall leppefisk i hver merd kan bidra sterkt til å redusere lusas reproduksjon i anleggene, og «ødelegge» regnestykkene om hvor mange luselarver som produseres i norske matfiskanlegg. Ta derfor arbeidet til sommeren med i det minste å sette ut noen leppefisk i hver merd, så kanskje vi bare med det reduserer smittepresset kraftig.