Felles overvåkning av alger
I dag eksisterer det ulike overvåkningsprogram når det gjelder algeovervåkning overfor skjell. Denne informasjonen skal nå samles i en felles algedatabase.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Både Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT), Fiskeridirektoratet og andre instanser har sine egne overvåkningsprogram med oppstart i februar/mars hvert år. I tillegg er det flere andre instanser som tar vannprøver i ulike områder, både for skjellnæringen og fiskeoppdrettsnæringen. Denne informasjonen blir i dag ikke samordnet. ? Tanken er å samle alle resultatene i en felles database, forteller rådgiver Malin Pedersen, ved Kontoret for kvalitet og miljø i Fiskeridirektoratet til Fiskets Gang. Beslutning om å opprette en felles algedatabase ble tatt i 2000, men ønsket og behovet har vært der betydelig lengre. Algedatabasen er et samarbeid mellom blant andre Fiskeridirektoratet, SNT, Havforskningsinstituttet (HI), OCEANOR og NIVA. Bedre oversikt ? En algedatabase vil gi oss en enda bedre og samlet oversikt over den totale algesituasjonen. Ved at de ulike resultatene er samlet ett sted vil dette blant annet gi oss en større sikkerhet ved tildeling av omsetningstillatelser ved dyrking av skjell og ved viltplukking, sier Pedersen til Nettstedet. Bedre skjellregelverk I løpet av året vil myndighetene i tillegg få et bedre regelverk når det gjelder dyrking av skjell. Dette regelverket vil også åpne for pålegg om intensivert prøvetaking. Tilgjengelige data Når det gjelder databasen, vil alle som legger inn data kunne hente ut data. Det vil likevel være begrensinger på hva den enkelte vil kunne hente ut av databasen. Dataene skal i tillegg til forvaltningen også være tilgjengelig for forskning, næringsinteresser, og for allmennheten generelt. ? En skjelldyrker vil kunne hente ut sine data som myndighetene sitter på, men vil ikke kunne hente ut informasjon om andre skjelldyrkere, forteller Pedersen. Oppdatert informasjon Basen vil inneholde informasjon om lokaliteter både de som er i bruk og planlagte fremtidige områder til skjelldyrking. Ulike parametre som tungmetaller og bakteriologi vil også kunne legges inn på de ulike lokalitetene slik at en til enhver tid har oppdatert og korrekt informasjon om de enkelte lokalitetene. ? Via databasen vil en administrator kunne ta ut rapporter med data fra større områder. Det vil dermed bli enklere og raskere å finne ut om enkelte områder egner seg til dyrking av skjell eller ikke, sier Pedersen til Fiskets Gang. Algeinfo består Havforskningsinstituttet har i dag sitt eget nettsted for algeovervåkning, http://algeinfo.imr.no, med ukentlige oppdateringer. Algeinfo vil bestå og vil kunne brukes med enda større sikkerhet enn i dag. Algedatabasen skal være ferdig og i bruk januar - februar 2003.