Antibiotika, legemidler, medisin

Finner ikke spor av lusemidler

Nifes har med følsom metodikk analysert en omfattende mengde med slaktet oppdrettsfisk for de to omstridte lusemidlene diflubenzuron og teflubenzuron. De fant ingen ting. I en fersk rapport omkring overvåkningen av medisinrester og andre fremmestoffer i oppdrettsfisk slår de fast at sjømattryggheten er god.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Nifefs slår fast at de ikke fant ulovlige legemidler i prøver av oppdrettsfisk, og innholdet av lovlig brukte legemidler og andre fremmedstoffer i ulike oppdrettsarter var under internasjonalt aksepterte grenseverdier. - Overvåkningen dokumenterer god sjømattrygghet med tanke på medisinrester og andre fremmedstoffer i oppdrettsfisk, skriver de i en pressemelding.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har på vegne av Mattilsynet, gjennom overvåkningsprogrammet for fremmedstoffer i oppdrettsfisk, kartlagt innholdet av ulovlige legemidler, lovlig brukte veterinære legemidler og andre fremmedstoffer i norsk oppdrettsfisk. Følgende arter inngikk i overvåkningsprogrammet: laks, ørret, regnbueørret, røye, piggvar, kveite, torsk og sei. Analysene er gjort på enkeltprøver eller som samleprøver av til sammen 12676 oppdrettsfisk på materiale innhentet i 2009. Mattilsynet har stått for prøvetakningsplan og innhenting av prøver. I rapporten er også prøvene fra 2009 fra en utvidet overvåkning av lusemidler i oppdrettsfisk tatt med.

Ingen funn av ulovlige legemidler Prøver av filet fra oppdrettsfisk ble tatt ut av offentlige inspektører på selve oppdrettsanlegget og deretter analysert for ulovlige legemidler. I likhet med tidligere år ble det ikke påvist rester av ulovlige legemidler i de analyserte prøvene av oppdrettsfisk.

Lovlig brukte veterinære legemidler Det har vært mye oppmerksomhet knyttet til bruken av lusemidler i fisk, og NIFES har derfor tidligere publisert forløpige tall fra analysene av medisinrester i oppdrettsfisk fra 2009.

For analyse av lovlige legemidler ble det tatt prøver av filet fra fisk på slakteri eller pakkeanlegg. Det ble i likhet med resultatene fra tidligere år, ikke påvist rester av lovlig brukte legemidler over internasjonalt fastsatte grenseverdier (Maximum Residue Limit) i noen av de undersøkte prøvene.

Oppdrettsfisk kan behandles med flere godkjente legemidler mot lus. I 2009 ble prøvemateriale fra 910 fisk (laks, regnbueørret, ørret, kveite og torsk) analysert for seks ulike lusemidler: cypermethrin, deltamethrin, diflubenzuron, emamektin benzoat, ivermektin og teflubenzuron.

Null diflu- og teflubenzuron Den senere tid har det vært spesielt stort fokus på de to lusemidlene diflubenzuron og teflubenzuron. Et prøvemateriale på til sammen 330 fisk, hovedsakelig laks, ble analysert for disse to lusemidlene. Det ble ikke funnet rester av diflubenzuron eller teflubenzuron i noen av de analyserte prøvene med metodikk som er i stand til å påvise svært lave konsentrasjoner, det vil si 1 % av internasjonalt aksepterte verdier. Det ble heller ikke funnet rester av lusemidlene cypermethrin, deltamethrin eller ivermektin.

Emamektin benzoat (Slice red. anm.) er et legemiddel mot lakselus som tilsettes i fiskefôret. Det ble funnet rester av emamektin benzoat i en av 79 analyserte prøver av oppdrettslaks, men konsentrasjonen var lav (om lag 13 mikrogram/kilo våt vekt) og utgjorde 13 % av gjeldende MRL verdi. EU har satt en MRL-verdi for ememaktin benzoat på 100 mikrogram/kilo våt vekt filet. Det ble også funnet rester av emamektin benzoat i noen prøver av oppdrettslaks i 2008. Konsentrasjonene var også dette året lave, og den høyeste var på 9,1 mikrogram/kilo våt vekt og utgjorde under 10 % av gjeldende MRL.

Fremmedstoffer Nivåene av fremmedstoffer i filet av oppdrettsfisk avspeiler i stor grad det fôret fisken får, og EU har satt øvre grenseverdier for en rekke fremmedstoffer i fisk. Det ble tatt prøver av oppdrettsfisken til analyse av organiske og uorganiske fremmedstoffer, samt utvalgte tilsetningsstoffer som tilsettes fiskefôr.

Tallene fra 2009 viser at nivåene av fremmedstoffer i filet fra oppdrettsfisk er lave sammenliknet med EUs øvre grenseverdier der slike finnes. Dioksiner og dioksinliknende PCB er fettløslige miljøgifter som forekommer i fet fisk. Kvikksølv er en miljøgift som tas opp og lagres i både fet og mager fisk. Av hensyn til mattryggheten er det viktig å overvåke nivået av disse stoffene i fisk til konsum. Ingen av de analyserte prøvene innholdt nivåer av dioksiner, dioksinliknende PCB eller kvikksølv nær EUs øvre grenseverdier for disse stoffene. Gjennomsnittet for kvikksølvinnholdet i alle de analyserte prøvene lå i underkant av 1/10 av EUs øvre grenseverdi for kvikksølv i filet, og innholdet av summen av dioksiner og dioksinliknende PCB lå i overkant av 1/10 av EUs øvre grenseverdi for disse forbindelsene.

Les hele rapporten her: http://www.nifes.no/file.php?id=1216